Ups- and downs

Ja nå har jeg altså vært her i landet i to måneder. Som jeg har skrevet om tidligere, så hadde jeg en del hjemlengsel i begynnelsen. Det blei litt snørr og tårer og lange kvelder, men så kom det seg litt etter litt. De siste ukene har jeg hatt det veldig bra takket være Hilde og Malene, det var utrolig koselig å ha noen jevnaldrende jenter her å snakke norsk med og dele gleder og frustrasjoner med :)

Denne uka er jeg tilbake i Manila hvor det skal være en konferanse for alle Misjonsalliansens utsendinger i Asia. Så denne uka blir litt annerledes, gleder meg til det! Og etter konferansen er det bare noen dager til mine kjære syskjen Marit og Kjetil lander på Filippinsk jord og skal holde meg med selskap i hele elleve dager. Så nå har jeg masse å se frem til! Hvordan det blir med hjemlengselen når de har reist hjem igjen og jeg skal tilbake til Marinduque som eneste nordmann, det prøver jeg å ikke tenke på enda!

Ellers har jeg også hatt god tilgang på internett de to siste dagene, så da har jeg fått Skypa litt - og det er jo alltid kjærkomment! Hvor mange timer jeg har sittet på Skype og snakket med kjente og kjære der hjemmefra, det egner seg ikke på trykk, men jammen har jeg kost meg!

Jeg hører rykter om sol og påskestemning der hjemme hos dere, det høres jo aldeles wonderschön ut! Håper dere har det bra alle sammen og at OL-abstinensene begynner å avta litt? :) Nok en gang takk for alle koselige mail, jeg koooooser meg når jeg leser om hvordan dere har det der oppe i Nord! Siden jeg skal være en stund her i storbyen nå, så satser jeg på å få oppdatert blogg og mail litt oftere, og gi gjerne en lyd hvis noen vil skype litt ;)