15.05.2012 3 hilsener

Bloggeri, bloggera!

Ja, hvorfor nøye seg med èn blogg når man kan ha to??
Jeg tenkte som Ole Brumm; "Ja takk, begge deler!" og opprettet like godt en fotoblogg :)






25.04.2012 0 hilsener

April. Rettssak. Rosene er tilbake....










26.03.2012 3 hilsener

Tanker på en trikk

Det er tidlig mandags morgen og som vanlig trangt om plassene på trikken. Du sitter foran meg. Ved siden av deg finnes det eneste ledige setet i vognen, men folk velger å stå fremfor å sette seg der. Kanskje er det den skitne jakka di, eller håret som henger i tykke tjafser under den hullete lua. Eller kanskje er det lukta som gjør det. Du har ikke dusjet denne uka, kanskje ikke en gang denne måneden. Du er uflidd, og det er lett å se for seg at du ikke har tilgang på dusj eller tak over hodet. Folk rynker på nesa og holder godt om veskene sine. Du kikker ut av vinduet, møter ikke blikkene. Jeg tenker at det nok ikke er første gang du har måttet tåle blikk.

Så stopper trikken for å ta på nye passasjerer. Den første av dem er en dame i førtiårene. Hun har Gucci-solbriller, moteriktig sveis og dyr veske. Ansiktsuttrykket avslører at hun er stresset. Eller morragretten, til tross for at hun har rukket å kjøpe kaffe på veien. Humøret bedrer seg ikke da hun ser trengselen på trikken, men etter nøye overveiing bestemmer hun seg for å ta i bruk det ledige setet. Hun spør ikke om å få sitte, og hun ber deg ikke hoppe inn. Hun steger over deg uten å ofre deg et blikk, sukker og stønner og synes tydeligvis du er i veien. Hun setter seg helt på kanten av setet og passer nøye på at dere ikke kommer i kontakt med hverandre. Men etter et par minutter rynker hun på nesen, reiser seg og steger over deg. Hun ber ikke om forlatelse da hun dunker borti beina dine.

På neste stoppested kommer det også på en dame med kaffekopp i hånda. Hun har ikke rukket å børste sovesveisen ut av håret, og jeg tenker at hun sikkert lider av "Mandag morra blues" hun også. Men etter å ha kikket seg rundt litt, går hun mot deg uten betenkningstid og spør om det er i orden at hun setter seg ved siden av deg. Ansiktet ditt lyser opp i et tannløst smil da du svarer at hun selvfølgelig kan sitte. Hun mister balansen et øyeblikk da trikken plutselig rykker til, og du gir henne en støttende arm. Så snakker dere litt om hvor godt det er med en kopp kaffe på morrakvisten.

Jeg kunne ikke unngå å legge merke til hvordan du rettet deg opp i ryggen da denne damen snakket til deg med respekt. Hvordan øynene dine lyste opp, du løftet hodet og møtte blikkene til menneskene rundt deg. Du som bare noen øyeblikk tidligere hadde virket så liten og nedbrutt var nå stoltere enn en guttunge på første skoledag. I løpet av sekunder fikk du en verdighet over deg som minnet meg på at bak det lurvete ytre er du noens sønn, bror, venn, kansjke til og med noens far.

Tenk at et blikk kan gjøre noen så små, og at et enkelt smil eller et "Hei" kan gjøre noen så mye større.

Takk til damen på trikken, du har mye å lære oss!


09.03.2012 0 hilsener

Jentetur

Et lite glimt fra...


08.03.2012 2 hilsener

Boktips

Cee Cee Honeycutts
   reddende engler




Denne boka fikk meg både til å le og gråte
i løpet av de første kapitlene.
Høtlydt. På Starbucks...

bare leses!
Men helst ikke ute blandt folk.
Ha kleenexen klar!

19.02.2012 0 hilsener

Glede

Hva gjør vel dagen bedre
enn å oppdage en ny musikkperle...?
Jeg snubla plutselig over det svenske bandet
"The majority says"  
og det lyste i alle fall opp min februardag...
Nyt! 


17.02.2012 2 hilsener
13.02.2012 1 hilsener

Lykken er....

 Søndagstur med fine folk
 i strålende vintersol







Må jo bare smile litt av denne, selv om en sydentur absolutt står
øverst på ønskelista nå om dagen!
    
22.01.2012 2 hilsener

Gode venner....


....kan male den 
mørkeste himmelen
lyseblå


(Bilde hentet fra www.haroldsplanet.com)

Mal meg ein himmel blå
(Sigvart Dagsland)


Mal meg ein himmel blå

kor tid kan speila seg

finn meg et sted å stå

ikkje langt fra deg
 
Mal meg ein grønne eng
med hvile myk og god
ein lune himmelseng
kor eg kan finna ro

som ein drøm
som ein drøm
som ein drøm

Mal meg et luftigt slott
med plass te tankespinn
og e livet hjerterått
så kan me stiga inn

som ein drøm
som ein drøm
som ein drøm


mal meg ein himmel blå
for bare ein liden stond.

som ein drøm
som ein drøm
som ein drøm
08.01.2012 3 hilsener

Besøk

Lykkelig og glad etter koselig besøk i helga! Kom snart igjen :)

04.01.2012 0 hilsener

Godt nytt år!

Det gjør jo ikke noe å jobbe nyttårsaften når man har denne utsikten fra vaktrommet..!
Utsikt fra Nordstrand 








16.12.2011 1 hilsener

Ett skritt fram, og to tilbake....

”Tenk om det va `kun ein vei frem, som strakk seg ut fra hit og hjem. Og at me visste
kor me sko, og veien gjekk fra der me sto..” Mest sannsynlig hadde Sigvart Dagsland en dypere mening bak denne teksten da han skreiv den. Antakelig er den full av metaforer og skjult visdom. Han pleier å være god på slikt, Sigvart.
 
Men dersom vi legger all tolking til side og kaller en spade for en spade, så er det veldig nærliggende for meg å tenke at vi har noe til felles, Dagsland og jeg.  At han kanskje sliter en smule med retningssansen, han også. At han av og til står ved et veikryss og lurer på om han i det hele tatt er i rett by, eller forsøker å finne tilbake til et sted han nylig har vært, bare for å oppdage at de har flytta hele bygget til en annen gate. Ja, for det er sånt som hender oftere enn man skulle tro! Jeg vil anta at det koster den norske stat ganske mange millioner kroner hvert eneste år å drive med så mye flytting av store bygg som de gjør! For ikke å snakke om det å bytte rundt på gatenavnene i tide og utide! Ville det ikke vært lettere for alle om Bogstadveien bare kunne få være Bogstadveien og ferdig med det?? 

Hva med GPS tenker du kanskje nå, har du ikke hørt om det? Jo takk, det har jeg. Det var mildt sagt en gledens dag da jeg oppdaget at man kan få GPS-navigering på i-Phone. Men etter å ha blitt ledet rundt i all verdens slags bakgårder og undergrunder, klatret over gjerder og kavet meg gjennom busker og kratt bare for å ende opp midt i en rundkjøring og blitt fortalt at "Du har nå nådd målet", så kan du si at mitt forhold til GPS er en tanke anstrengt...  

Så hender det jo av og til da, sånn en gang hvert skuddår eller noe sånt, at jeg faktisk treffer blink og klarer å komme meg frem til rett sted, til rett tid, uten nevneverdig mye hjelp. Dette er de dagene da folk blir veldig imponerte og straks konkluderer med at retningssans mest sannsynlig er noe som kan trenes opp likevel! Da har jeg lært meg at det er best å bare nikke og smile og ikke nevne noe om at jeg faktisk trodde jeg var i feil ende av byen og ble fryktelig overraska da jeg plutselig hørte noen kjente stemmer og oppdaga at jeg var i den rette gata. 

Neida, bare smil. Og nikk. Og la dem leve i troen på at det faktisk finnes håp for en stakkar uten retningssans. 
Jeg har for lengst akseptert mitt handicap og det faktum at Dagslands sang om å gå seg bort har blitt tittelsporet i mitt liv. Og som oftest er det jo ikke så galt at det ikke er godt for noe. Hvem vet, kanskje har jeg en fremtid i paralympics? Orienteringsløp for dem som ikke kan orientere seg...? 


(Bilde lånt fra www.svada.no)
15.12.2011 0 hilsener

Oslo - med hodet i sanden?

Som innflytter, enten det måtte være her eller der, ser man ofte ting med nye øyne. Og er det en by som har mange innflyttere, så må det være Oslo. Klart det, det er jo hovedstaden vår, Norges største by, en studentby og sentrum for så mangt. Selv er jeg vel en typisk bygdejente. Jeg liker ikke at ting blir for stort og skummelt, jeg setter pris på å vite hvem naboene mine er og jeg liker å treffe kjensfolk på nærbutikken. Nettopp derfor har jeg vært ganske fast bestemt på at Oslo, nei der skal jeg i allefall aldri bo!!

Men så var det den prinsippfastheten da. Det er mulig at jeg er en smule lett å overtale, men saken er i allefall den at jeg i et svakt øyeblikk endte opp med å kjøpe leilighet i, ja nettopp; Oslo! Nå har jeg bodd her i snart seks uker og må si at jeg trives bedre og bedre dag for dag. Men nå skulle jo ikke dette handle om meg og mine impulshandlinger, så over til den egentlige saken, nemlig Osloborgere og det noen vil kalle storbymentaliteten.

For når jeg spør folk, og da hovedsaklig andre innflyttere som meg selv, hvordan de trives i Tigerstaden, sier de aller fleste at de trives godt. Men samtidig trekker de frem at de synes det er vanskelig å vende seg til det at Osloborgerne ser ut til å leve med hodet stukket ned i sanden, de går med skylapper og ser ikke annet enn det som berører dem selv. De er frekke, de spotter tiggere på gaten, de reiser seg ikke for gamle damer på trikken, de sniker i køen, de hilser ikke på fremmede og de hjelper aldri noen andre dersom det ikke gagner dem selv.

Men vet du hva? Dette har jeg fremdeles til gode å oppleve! På butikken får jeg daglig gode smil og fantastisk service, jeg opplever stadig at noen reiser seg og gir bort plassen sin på trikken, naboen håndhilste på oss da vi flytta inn, tilfeldig forbipasserende stoppet for å hjelpe å løfte tunge esker fra flyttelasset, og i dag var det en dame som løp over trikkeskinnene for å hjelpe en mann på andre siden av gata da han mistet krykken sin.

Så, lever virkelig Osloborgerne med hodet i sanden? Nei, jeg tror ikke det! I såfall har jeg vært heldig som har truffet på en gjeng med fine folk som gjør sitt beste for å snu denne trenden, eller eventuelt motbevise at den eksisterer. Og du, den gjengen vil jeg også være en del av!


(Bilde lånt fra http://www.adsolutions.no/)
24.11.2011 1 hilsener

Nei, hva skal man si...?

Forandring fryder
Og når man er tom for ord og ikke får sove,
da blir det fort en liten bloggfornyelse...

13.11.2011 1 hilsener

Anna Ternheim

Oh lykke, jeg har oppdaget en ny vakker sangstemme - og det er alltid like gøy! Dagens navn er Anna Ternheim og den nye plata "Night Visitor". Høstmusikk på sitt beste, lytt og nyt :)





04.11.2011 4 hilsener

Tigerstaden- førsteinntrykket



Monopolgata!

Mitt første togtrikkebusskort!





Take away-kaffe, et must for urbane jenter som Marit


Herslebsgate, vårt nye hjem (snart)

Her skal vi bo, i den nederste leiligheten

Vi velger vårt nabolag med omhu

Litt heimslig :)



Indisk, mmmmmm!



15.10.2011 1 hilsener
Pia søker nytt hjem     SOLGT!


Siden jeg nå har bestemt meg for å flytte til Oslo, ser jeg meg desverre nødt til å selge min kjære boble Pia som jeg har hatt i halvannet år. Dette er en alle tiders bil å kjøre, og det har vært veldig lite problemer med den.

Beskrivelse
Sporty 02-modell. Fargerik, litt rund i kantene, sjarmerende utseende og varm og god på innsida. I tillegg er hun veldig sprek og liker turer både på by- og landevei! Bortsett fra en liten bekymringsrynke i frontruta (se bilde) er hun i tipp-topp form!


Informasjon
Totalpris

       110 000,-  Hundreogtitusen             (eks omregistrering)

Årsavgift
Inklusiv
Bilen står
På Moisund
Kilometer
104342
Årsmodell
2002
Karosseri
Kombi 3-dørs
Avgiftsklasse
Personbil
1. gang reg.
2002
Sylindervolum
2.0
Effekt
116 hk
Drivstoff
Bensin
Girkasse
Manuell
Hjuldrift
Forhjulsdrift
Farge
Rød
Interiørfarge
sort
Antall seter
4
Antall dører
2
Antall eiere
3
Reg. nr.
RJ 11517
Co2-utslipp
209 g/km


Utstyr
Sommerhjul alu 17"
Vinterhjul alu 15" (nye i fjor)
Lettmet. felg sommer
Lettmet. felg vinter
Air Condition
CD-veksler for 6 stk CD
Elektriske speil
El.vinduer
Midtarmlene
Radio/CD
Sentrallås
Servostyring
Takluke
ABS-bremser (Nye bremser i september i år)
Airbag foran
Sideairbager
Alarm
Antiskrens
Bilen er originalt senket og har sportseksosanlegg (to potter)


Kontaktinfo:
Siri Moi
Tlf: 97786692
e-post: sirimoi@yahoo.no 
05.10.2011 3 hilsener

Moisund i haustfargar...

29.09.2011 4 hilsener

Bjørnson valgte seg april... Jeg foretrekker september!




Høst = hyttetur med gode venner




















 
;