Litt av hvert-dagen

Mesterlig moete
Etter aa ha spist en deilig frokost hos min adoptivfamilie Uglem Bringedal, dro jeg for aa treffe en gjeng med andre nordmenn som hadde invitert meg med paa tur. Forste stopp var hos kunstneren Joey Velasco som, etter aa ha blitt kontaktet av Hilde via mail, hadde invitert oss paa lunsj hjemme hos seg og familien. Og dette var et mote som satte spor! Det er vanskelig aa oppsummere det i en setning, men dette er altsaa en mann som for fem aar siden gikk inn i en dyp deperesjon paa grunn av alvorlig sykdom. Mens han satt isolert paa et morkt rom og var helt paa bunn, begynte han aa leke seg med datterens malesaker, noe som skulle bli begynnelsen paa noe fantastisk. Jeg tror bildene under taler for seg selv!

Han har malt mange fantastiske bilder, og bildet hvor Jesus sitter til bords med tolv gatebarn har en helt spesiell historie knyttet til seg. Han malte dette bildet ut fra fotografier han hadde tatt av tilfeldige gatebarn. Men etter som maleriet ble til begynte han aa faa daarlig samvittighet overfor disse barna, noe som forte til at han sporet de opp og ble kjent med dem og bakgrunnen deres. Dette ble det baade film og bok ut av, og det er umulig aa hoere disse historiene uten at det rosker tak i hjerterota.

Velasco er ikke opptatt av aa tjene penger paa maleriene sine, og han er en utrolig raus mann med mye livsvisdom. Som sagt, dette var et sterkt mote. Jeg foeler meg utolig heldig som fikk treffe denne mannen. Da vi dro derfra hadde vi veskene fulle av boker og kalendere som vi fikk i gave, i tillegg til mange nye inntrykk og verdifulle tankevekkere i hodet.

Shoppingmall og felles Facebook
Etter dette mesterlige moetet og etter aa ha pakket sammen sakene mine, konstantert at jeg har falt for fristelsen og handlet mer enn det er plass til i kofferten, dro jeg til Shopwise og handlet mer mat enn jeg klarte aa baere, foer jeg fant meg en taxi og satte kursen mot gjestehuset hvor jeg naa skal bo et par netter. I allefall haapet jeg at det var der jeg var paa vei, for taxisjaaforen jeg fant meg snakket omtrent like mye engelsk som jeg snakker tagalog.

Gerard som han hette, begynte hver setning meg "you know my", enten det var et sporsmaal eller ei, og enten han snakket om meg eller ham selv. Og denne maaten aa snakke engelsk paa tok det litt tid aa komme inn i. Men etter noen kilometer tror jeg jammen jeg klarte aa knekke spraakkoden. Samtalen foregikk omtrent saann:

Gerard: You know my house or Araneta? (Bor du i Araneta Village?)
Siri: Do you have a house in Araneta Village to?
G: Yes, you know hotel, you know kaibigan house? (Bor du paa hotell eller hos en venn?)
S: No, I live in a guesthouse.
G: Ooooh! Gisshouse...! Gasshouse?
S: (Tenker det er like greit aa legge temaet dodt og forholder seg derfor taus)
G: Look!!!! Shoppingmall! You know my shoppingmall?
S: (har for lengst har merket at det er omtrent like mange shoppingmall her som det er postkasser i Norge og blir derfor ikke nevneverdig overrasket over denne opplysningen) Yes.. Shoppingmall!
G: Look!! Train! You know my train sa Europe? (Har dere tog i Europa?)
S: Yes, we have trains in Norway also, but they are on the ground, not on in the sky. (Ler litt av seg selv og er riktig saa fornoyd med denne kommentaren)
G: Aaah! (kloer seg forvirret i hodet og kikker ut av vinduet).
G: Look!!! Shoppingmall!!! You know my shoppingmall?
S: Yes, we have them in Norway also.
G: (Ser meget overrasket ut).  You know my shoppingmall Europe?? (Har dere handlesenter i Europa ogsaa??)
G: You know my friend speak english? (Oversettelse ikke tilgjengelig)
S: Your friend speak english?
G: You know my english and tagalog? (??)
S: You speak english?
G: You knw my friend speak english?
S: Your friend or my friend?
G: Aaaah!
S: (lurer paa hva hun nettop svarte paa, det syntes i allefall aa vaere meget oppklarende)
G: Look!! Shoppingmall!
S: (Fortsetter aa nikke og smile og svare i vildensky helt til hun ser en kjent port og er lykkelig for aa ha kommet frem til rett sted).

Akkurat naa sitter jeg og oppdaterer blogg og sjekker facebook mens en sytten aar gammel jente jeg ikke kjenner og aldri har sett for, sitter ved siden av meg og kikker paa. Hun skjonner ikke baeret selvfolgelig, men har visst stor glede av aa se paa alle de rare norske bokstavene. Saa naa har jeg provd fellesblogging ogsaa. Ganske sosialt i grunnen!