La det renne i strie strømmer...

Klokka er snart ett på natta. Naboene har for lengst slukket lyset og låst døra, og jeg er som vanlig lys våken. Jeg sitter på kjøkkenet og hører på regnet som treffer vindusruta. Ute på gårdsplassen har det samlet seg en liten bekk, og jeg vet at gummistøvler nok blir det eneste alternativet for å komme seg tørrskodd fra A til B i morgen tidlig. Jeg liker det!!

Det er ikke det at jeg har noe imot solskinnsdager. Jeg mener, jeg har slett ikke noe imot å slenge meg en time eller to i solsteiken ved tredje stampe, lukke øynene og drømme meg bort til lyden av barn som plasker i vannet og Gilde grillpølser som svir seg på engangsgrillen. Jeg kan godt leve med lukta av solkrem og softis med jordbær, og det å gå barbeint i tørt sommergress passer meg egentlig riktig så godt!

Men når det først har skyet til og regnet høljer ned som om alle himmelens sluser har åpnet seg, og det ikke ser ut som lysere tider er i sikte den aller nærmeste fremtiden... Da er det vel lov å nyte det bare littegranne? Å bare lene seg godt tilbake i godstolen med pleddet, en god bok og en kopp kakao med krem? Eller kanskje se en film og sovne på sofaen?

Hadde jeg hatt en peis, så skulle jeg fyrt opp i den også, og kanskje skulle jeg gjort som Jack Johnson i morgen når jeg våkner til lyden av regnet som dundrer på taket: Lage meg bananpannekaker, holde meg innendørs og late som det allerede er helg..?