14.08.2010

I vranglås

Det er fredag, jeg har frihelg og skal hjelpe storesøster med å flytte inn i ny leilighet i Oslo. Bagen er pakka og jeg er mer enn klar for jentetur, nå skal jeg bare hive de siste tingene ut i bilen og sette kursen mot Moisund for å hente Marit. Men i det jeg snur meg for å plukke opp den siste posen, hører jeg at bildøra smekker igjen bak meg, etterfulgt av sentrallåsens kjenningsmelodi og en særs intens tyverialarm. Jeg reagerer som det seg hør og bør for en jente, drar meg i håret, hopper opp og ned og spør Torunn gang på gang hva i alle dager jeg skal gjøre nå?? Nøkkelen ligger jo i setet, inni bilen! Snartenkt som hun er, min kjære bofelle, løper hun inn for å finne reservenøkkelen min. Hun fant aldri denne, og hvor den befant seg velger jeg å ikke utdype noe særlig mer. Noen hemmeligheter bør man bare gjemme bort og låse ned. I hanskerommet for eksempel.


Etter noen pinefulle minutter kommer en av våre kjære naboer meg til unnsetning. Han er over gjennomsnittet nevenyttig og gjør en beundringsverdig innsats for å bryte seg inn i bilen min. Men gliset viser seg å være ganske så tyverisikker, så etter en stund bestemmer jeg meg for at tiden er inne for å krype til korset og ringe Falken. Det stod ”Typisk kvinnfolk” skrevet over hele den telefonsamtalen, og jeg hadde mest lyst til å gå og marinere meg selv i skam. Men pytt sann, jeg kommer jo aldri til å treffe disse folkene mer, tenkte jeg. Feil igjen! For damen i andre enden hadde vært så elskverdig å plukke ut den eneste setesdølen hun kunne finne, og sendte en sambygding fra tjukkaste Moisund for å ordne opp i krisa.

For å gjøre en lang historie litt kortere, Mr Haugland har tydeligvis brutt seg inn i mer enn èn bil i sitt liv. Han utførte underverk med tape og ståltråd, og jeg kunne bare se med beundring på at han klarte å vippe veska mi ned fra setet, snu nøkkelen rundt og trykke på knappen slik at dørene låste seg opp igjen (og her snakker vi ikke en liten snerten håndveske altså, vi snakker jente har pakka til Oslotur-veske)…

Så var problemet løst, og jeg kunne endelig sette kursen nordover. Denne lille uforutsette hendelsen hadde selvfølgelig forskjøvet tidsskjemaet litt, så innen vi kom av gårde fra Moisund med flyttelasset, så var klokka allerede passert BarneTV-tid. Men hva gjorde vel det, vi skulle jo bare rett til leiligheten og sove likevel! Trodde vi…

Men da vi stod utenfor døra på Majorstuen og satte nøkkelen i døra, da skjedde det ingen verdens ting. Nøkkelen ville ikke rikke seg verken i den ene eller andre retningen, og det ville ikke noen av de andre to nøklene vi hadde fått tilsendt heller. Så der stod vi, klokka tolv på natta, med bilen full av pakkenelliker og kom ikke inn. Så da blei det hotell i stedet, og dagen etter kom vaktmesteren oss til unsetning med en universalnøkkel. Så vi brukte god tid på hotellfrokosten og ladet opp til en lang dag på IKEA, for deretter å bruke kvelden på å flytte inn, pynte og dekorere, og avslutte med en bedre middag. Men nei, feil igjen!

I det vi åpnet døra til leiligheten kom det dinglende noen lause ledninger fra taket, og da vi trykket på lysbryteren var det ingen reaksjon. Mørkt som i grava, ingen elektrisitet. Men selv i det dårlige lyset var det fullt mulig å se at det var en stund siden forrige gang det hadde blitt foretatt en vårrengjøring her i gården. Gulvene var så skitne at skoene nesten hang igjen i gulvbelegget da vi gikk, og selv om komfyren var borte – så var matrestene så absolutt blitt værende igjen.  Det samme var en badeshorts, et par håndklær og en badehylle med hår og mygla såpe på.

Som du kanskje skjønner, så måtte dekoreringa vente litt. Vi dro på bunnpris for å kjøpe grønnsåpe og salmiakk, og brukte resten av kvelden på å få bort det øverste laget med skitt. Og da vi til slutt hadde tatt sjansen på å rulle ut madrassene og funnet fra puter og dyner, da bestemte vi oss for at det frista mer å tilbringe natten i bilen på E18.  Så da pakket vi sammen sakene våre, smekket døren bak oss og satte kursen hjemover igjen. Nøyaktig et døgn etter at vi kom. Til høsten melder jeg meg på kveldskurs i nøkkelfiling og innbruddsteknikk!

1 hilsener:

Anonym sa...

Jeg vet hvor reservenøkkelen lå!!!
Men akter jeg å si det, Nei!!!

Legg inn en kommentar

 
;