Shopping: Terapi eller tortur?

Livet består som kjent av både gode og onde dager. For de fleste av oss er det heldigvis flest gode, men når de onde først dukker opp.. Ja da frister det mest å gå i hi! Dager der du står opp med feil fot, snubler i den rette foten, smeller hauet i bokhylla, tetter dassen, kutter deg på brødkniven og kommer for seint på jobb. Kjent? En ulykke kommer jo sjelden aleine, men uansett hvor stor eller liten krisen er, så er det èn ting som hjelper for det meste: Shoppingterapi! Eller gjør det nå egentlig det..? 

Når selvmedlidenheten og "det er ingen i hele verden som har det så vondt som meg-mentaliteten" tar overhånd, føles det veldig rett å invitere gode, gamle, trofaste Mr. Visa med en tur på Sørlandssenteret. Fordi jeg fortjener det! Men selv om intensjonen er aldri så god, så er det ikke til å stikke under en stol at det som ser utrolig lekkert ut på underernærte utstillingsdukker, ikke sklir like lett på oss som har for vane å innta fast føde. Det strammer der det ikke skal stramme, og slenger der det definitivt ikke skal slenge. Akkompagnert av røntgenlys fra oven og sokkemerker på leggene er det noe med dette prøveromscenarioet som ikke akkurat løfter en nedtrykt sjel. 

På vei ut av butikken finner jeg kanskje en genser som dekker akkurat der den skal dekke og ikke strammer verken der den skal eller der den ikke skal. Utrolig praktisk! Jeg røsker også med meg en hårfarge, en pinsett og en flaske selvbruningskrem. Nok en gang takk til røntgenstrålenes ubarmhjertige ærlighet! Mens jeg står i kø for å betale, overhører jeg fjortisjentenes klagesang fra prøverommet: "Shit, æ tror du må finne en størrelse større altså, xxxs blei bare en tanke for liten asså.. Må seriøst på slanker`n!!" 

Før jeg setter kursen mot parkeringsplassen for å starte operasjon "finn bilen" svipper jeg innom Narvesen og får med meg en sjokolade eller fem. Fordi jeg fortjener det!