Forandring fryder (?)

Etter årevis diskret eller mindre diskret hinting lot endelig mamma seg overtale til å pusse opp kjøkkenet. Jippi! Endelig skulle nittitallet få hvile i fred også her, på tide å kvitte seg med mørkerøde vegger og brystpanel! Vi begynte med friskt mot, dro opp til Fargehuset på Evje og fylte bilen med maling, ruller, pensler og maskeringstape, og interiørrådgiver Olaug forklarte nøye hvilken maling som skulle til hvilken del av kjøkkenet. Denne malingen til panel, den til tak, grønn rulle til grønt malingsspann og så videre... Spannene blei markert med sprittusj. Idiotsikkert!

Så, etter at kjøkkenet var grundig vasket og skrubbet i alle krinkler og kroker, begynte malingen. Hu hei hvor det gikk unna! Vi tapet og pussa og malte og rulla, og vips! På bare nonen timer hadde vi fått et helt nytt kjøkken, lyst og fint! Og mor i huset, ja ho så virkelig så fornøyd ut! Dette må jeg benytte meg av tenkte jeg, og foreslo om vi ikke like godt skulle fortsette i ganga når vi først var så godt i gang? Hun dro litt på det, men lot seg snart overtale.

Så var det på`an igjen da, med pussing og taping og rulling og maling. Og rulling og maling. Og rulling og maling og rulling og... Det viste seg at dette prosjektet skulle ta litt lenger tid enn kjøkkenet. Litt flere vegger som skulle males, betraktelig mange flere dører som skulle pusses, og en hel haug med krinkel-kroker gjorde at det hele begynte å virke ganske uoverkommelig. Jeg prøvde å holde motet oppe, for som ho mor påpekte et par ganger, så var det jo tross alt jeg som hadde dradd i gang dette her.

Etter som timene (og dagene!) gikk, var det akkurat som vi gikk inn i en slags maletranse. Rull opp, rull ned, rull opp, rull ned... Kanskje var vi litt påvirket av malingslukta også? Jeg liker å skylde på det.. For etter hvert var det akkurat som om vi ikke merket at malingen dryppet ned på plastiken som dekket gulvet, som igjen hang seg fast under skoene og fulgte med oss hvor enn vi gikk, helt til den lå i en krøll midt på gulvet - som ble dekorert i mange fantasifulle mønster i nyansen "Skandivavisk lys". Eller hvitt, som mamma liker å kalle det. Det var heller ingen som merket at lokkene på malingsspanenne blei bytta rundt underveis, de lokkene som var merka med spsittusj. Så plutselig var det ikke grønn rulle i grønt spann, nå var det rosa rulle i... Nei, åssen var nå dette? Hvilken maling skulle på tapeten, hvilken skulle på panelet og hvilken skulle på dørene? Vi tok en råsjans. Så er det kanskje en tanke mer glans på den ene veggen, kan nå det være så nøye?

På onsdagen måtte vi ha en pause, så da gikk turen til Sørlandssenteret. Bare en liten snartur, for å kjøpe gardiner - av den ferdigsydde typen fra KID, klar til å henge rett opp. Kjapt og enkelt! Og det fant vi, men vi fant også nye dørhåndtak, ny brødkurv, brødboks, duker og løpere, lys, blomster og krydderstativ. Og vips! Så blei det ikke en snartur, men en åtte timers tur. Og da vi kom hjem måtte gardinene bare sys opp littegranne. Bare litt, dette skulle være fort gjort. Men timene gikk, og klokka passerte halv fire på natta før de fiks ferdige gardinene var klare til å henges opp - kjapt og enkelt! Da var mamma krokrygga etter å ha hengt over symaskinen i timesvis, og jeg var full av maling fra hårfestet til storetåa. Stemninga var laber.

For å gjøre en allerede lang historie bittelitt kortere, så blei vi ferdige til slutt. På torsdags kveld, fire dager etter oppstart, etter at alle gulv var skrapt for maling, kvadratcentimeter for kvadratcentimeter, og vi etter tur hadde blitt lagt i bløtt i badekaret, hadde både kjøkken og to ganger fått nytt liv - nå er det skandinavisk lyst fra tak til gulv, lyst og fint. Så kunne vi endelig slenge oss ned i hver vår sofa med kaffekoppen og gratulere oss selv med vel utført arbeid. På TV var det "Tid for hjem" hvor de høylydt proklamerte at "Nå er det helt ut med lyse nyanser, i år er det knallfarger som er inn igjen. Mørke rødt og gult for eksempel!"