Struttende mager, råtne tenner og svimle studenter

Denne uka har jeg igjen funnet frem sykepleieren i meg siden jeg har vært med sykepleierstudentene Hilde og Malene rundt på opplegget deres. På mandag var vi så heldige å få være med på både svangerskapskontroll og tannhelsesjekk her på øya, og det var jammen en artig opplevelse!


Nærmere seksti gravide kvinner møtte opp på helsesjekken denne dagen, og vi blei satt til å måle blodtrykk - noe vi var mer enn fornøyd med! Noen av de fremmøtte så ut som de knapt var fylt fjorten år, mens andre var nærmere førti og ventet sitt åttende eller niende barn. Etter en grunneggende sjekk av mor, fikk de også høre babyens hjerteslag. Stor stas!

I etasjen under foregikk det en tannhelseundersøkelse hvor det møtte opp nærmere hundre pasienter i alle aldersgrupper, med alle salgs problemer. Noe med denne settingen minnet meg om en gammel film. Pasientene satt på gamle kjøkkenstoler, en tannlege stod bak og holdt hodet deres med begge hender mens en annen brukte alle sine krefter på å trekke ut råtne tenner. Pasientene stod i lange rekker og ventet på sin tur, mens de så på sine sambygdinger som stadig blei mer tannlause. I et annet hjørne stod en eldre tannlege med det godt brukte munnbindet hengende fra høyre øre, mens han tok lange drag av sigaretten sin - fremdeles med "sterile" hansker på.


Under dette opplegget blei vi tilfeldigvis kjent med Dr Antonio. Han er utdannet lege, men for øyeblikket er han politiker og stikker bare innom sykehuset med jevne mellomrom for å operere litt, kun som en hobby i følge ham selv.


Vi har snakket om at det hadde vært gøy å ta en tur innom sykehuset her på øya. Og da vi spurte vår nye legevenn om han trodde det ville være mulig for oss å besøke sykehuset en gang, inviterte han oss til å være med samme ettermiddag - han hadde en liten operasjon eller to etter lunsj. Og det var jo selvfølgelig ikke noe vi kunne si nei til! Så vi blei med i hans flunka nye bil med privatsjåfør og fikk en grundig innføring i hans politiske fanesaker mens vi kjørte mot Boac.


Sykehuset i Boac har alt annet enn et godt rykte, og enkelte kaller det "slakterhuset". Så vi var alle spente på hva som ventet oss bak porten her! Da vi kom frem, spaserte vi rett inn på en liten operasjonsstue hvor Dr Antonio slengte på seg et par hansker og satte i gang med å operere en eldre mann som hadde en cyste i ansiktet. Som tilskuere på det bitte lille rommet hadde han oss tre jentene, to-tre sykepleiere, samt noen lokale sykepleierstudenter som stod i døra og kikka på.


Det var ikke en stor operasjon, men vi var kjempefornøyde med å få lov til å være med - noe vi passet på å fortelle Dr Antonio mer enn en gang; "This is very interesting for us, thanks for letting us join you!" Men etter som skalpellen gravde seg lenger og lenger inn i kinnet og han beskreiv at det han gravde ut hadde "ostekonsistens", da fikk plutselig både jeg og Hilde et akutt behov for å sette oss ned med hodet mellom beina og puste dyyyypt inn. Flaut! Og her har jeg gått rundt hele tiden og trodd at jeg var en tøffing! Huff og huff...


Men vi hadde i allefall en innholdsrik dag hvor vi fikk sett flere sider av helsestellet her på Marinduque. Både på godt og vondt! Jeg kjenner at jeg blir mer og mer glad i fastlegen min hjemme i Kristiansand, for ikke å snakke om tannlegen! Hjelpe meg, så heldig jeg er som er født i et av verdens rikeste land...