Krisen er over

Wow, jeg er saa lykkelig! Jeg har funnet en internettcafe, hvis jeg kan kalle den det. Det er i allefall en datamaskin her, og selv om jeg sitter og kikker rett inn i innmaten paa harddisken og det henger ledninger og slenger rundt overalt, saa er jeg i allefall kobla til internett! Jeg har faatt sjekka mailen, den aapner en mail pr tiende minutt, og jeg har til og med faatt sjekka facebook. Saa dette er en god dag :)

Saa til alle dere som blei bekymra for meg da jeg satt her med hjemlengsel og syntes synd på meg selv: Frykt ikke! Krisen er over. Jeg måtte vel bare komme meg over treukers-kneika, så nå er alt bra igjen. Jeg tror nok husbyttet skal ha mye av æren for det, jeg trives jammen godt med å bo i kollektiv! Det er utrolig koselig å stå opp om morgenen og spise frokost med hele gjengen – både de som bor her og de som tilfeldigvis stikker innom- fordi de også har forstått at fellesfrokost smaker mye bedre enn aleinefrokost. Jeg digger at det alltid er liv og røre her, og hvordan hagen vår plutselig forvandles til en festplass med karaokemaskin og det hele – for her er det alltid en grunn til å feire! Her er det alltid åpent hus, og så lages det akkurat dobbelt så mye mat som man tror at man trenger. Så går ryktet med jungeltelegrafen, og plutselig er hele gjengen samlet igjen.

Jeg beundrer omtanken de har for hverandre. Aldri skal noen føle seg utenfor, alle er alltid invitert og alt skal deles. Har du et eple, så deler du det i ti sånn at alle får. Og er du ikke tilstede når snacksen deles ut, da ligger din del og venter på deg når du kommer. Alle skal få :)

Jeg elsker den avslappede holdningen til livet. Det er ingen som stresser, alle ”tar det som det kommer”, og tar det meste med et smil. Og har du sett! Jammen går det alltid bra også, selv uten stress.

Jeg digger ”du er du og du duger-holdningen” som råder her. Alle er seg selv hundre prosent, og alle er akseptert for den de er. Her er folk i alle aldre, fra forskjellige steder i landet og med ulik bakgrunn, men når de er her på øya er de som en stor vennegjeng hvor alle har sin naturlige plass. Jeg digger at Joyce alltid er på diett, og at den aldri begynner før i morgen. Jeg digger at Pyang ikke kan synge men gjør det av full hals likevel – til stående applaus fra resten av gjengen, jeg digger at alle er levende engasjert og fullt oppdatert på Rheyns kjærlighetsliv, jeg digger at Dani er en klovn som alltid har en god – eller mindre god vits på lager, og at alle ler selv om det ikke er morsomt, jeg digger at J.T er alles storebror selv om han ikke er spesielt stor, han har omtanke nok for alle verdens storebrødre til sammen, jeg digger at Eric er alles sjef og samtidig alles kompis, jeg digger måten de stiller opp for hverandre, heier på hverandre, løfter hverandre frem, jeg digger humoren og åpenheten. Ja, jeg rett og slett digger det :)

Og jeg fortsetter gjerne! Her er flere ting jeg simpelthen bare digger med denne øya:

- Å sitte under en palme og vaske klær i en balje

- Å drikke kaffe i hagen klokka seks om morgenen når sola nettopp har stått opp

- Å gå til den eneste restauranten her, midt i ingenmannsland, og sitte på takterrassen og drikke mangojuice mens vi diskuterer livets store og ikke fullt så store spørsmål.

- Å rusle på strandpromenaden om kvelden akkurat i det sola er i ferd med å gå ned i havet et sted, og fiskerne er på vei ut i bangkaene sine.

- Å drikke rett fra kokosnøtta

- At klikk-klakker er det eneste fottøyet jeg trenger

- At det alltid er musikk, sang og dans over alt.

- Å gå på markedet og føle at jeg har reist hundre år tilbake i tid

- Når vi fyller bilen til bristepunktet og drar til ”byen” for å handle


I tillegg til dette fant jeg i dag ut at det er en butikk som ikke ligger så fryktelig langt unna, som har både kaffe, melk og andre ting og tang som folk har bruk for. Så da har jeg både kaffe, melk og havregryn – hva mer kan et menneske trenge da? :)


Håper alt står bra til hjemme også! Det går vel mest i OL kan jeg tenke meg? Det er det ingen som bryr seg om her, tviler på de vet at det er vinter-OLi grunnen. Men jeg slo på TV her om dagen og kom over en engelsk kanal, og det var i grunnen ganske underholdende å høre den britiske kommentatoren uttale de norske navnene. ”Kristen Stjerma Stera and Merit Bjååårgen”. Jeg fikk også se en hel del norske tilskuere med flagg og greier, og til og med Røkke og co på sidelinja. Så da følte jeg meg riktig så hjemme  Vel vel, nok for denne gang! Hej så lenge!