Den er den dagen. Jeg merker det allerede i det øyeblikket vekkerklokka ringer. Det er noe bakerst i hukommelsen som minner meg på at det å legge seg med blaut hår aldri har vært en god idè og heller ikke kommer til å bli det. Ikke under noen omstendigheter. Men så var det det der med å skyve problemene foran seg da...
Jeg sniker meg ut av rommet og unngår såvidt å se meg selv i speilet over senga. Lusker meg ut på badet, skrur på lyset. Skrur lyset av igjen. Skrur på ett lys, det minste og svakeste. Stiller meg foran speilen, åpner ett øye. Huff... Åpner et øye til. Huff! Etterhver som øynene våkner mer og mer til liv forsvinner det behagelige tåkesynet gradvis. HUFF!!
Dette var verre enn forventa, og jeg vet at klokka alt er for mye til at jeg rekker en nøddusj. Her er det bare å finne fram rettetanga. Og hårsprayen. Og hårstrikk, hårbånd, klemmer og alt annet nødvendig verktøy som kan gjøre denne hårkrisa litt mindre kritisk.
Men tross iherdig innsats både fra Define, Wella, Sebastian og Babyliss ser det ikke ut som denne hårdagen lar seg redde. Det er bare å innse det: Dette er en klassisk luedag. Fram med lua, gjem høysåta så godt det lar seg gjøre. Ute av syne, ute av sinn, er det ikke sånn det er?
Eller var det nå jeg skulle ha blitt klok av skade og skjønt at dette nok en gang handler om å skyve problemene foran seg?
For etter at jeg har sykla fire og en halv kilometer, hatt litt dårlig tid og dermed sykla litt fortere enn formen tilsier, kavet meg inn i garderoben, på med uniformen og av med lua - da skjønner jeg at denne luegreia kun var en midlertidig løsning. Vedig midlertidig, og veldig dårlig.
Skulle du sett! Nå har jeg jammen avansert fra" lagt seg med vått hår, vrimla i søvne og våkna opp med Elvis møter Dan Børge - sveis", til den minst like flatterende "lagt seg med vått hår, vrimla i søvne, våkna opp med Elvis møter Dan Børge, klint i litt vel mye hårprodukter og retta litt for mye på litt feil sted, for deretter å tre ei lue over hodet og gjøre det hele paddeflatt på toppen - sveis"... Det er da jeg skjønner at denne dagen har overgått lue-stadiet for lengst.
Neste gang skriver jeg en post-it lapp til meg selv og henger på speilen, så sparer jeg meg selv for mye forjeves abeid. På lappen skal det stå noe sånn som: God morgen Siri! Vet ikke om du husker det, men du la deg med blaut hår i går. Igjen. Husk burka!
0 hilsener:
Legg inn en kommentar