Heilt på tuppar

Høsttid er innetid. Nå er det slutt på de lange, lyse kveldene, badeturene, båtturene og middagene i hagen... Nå er det tid for å pakke seg inn i ullpleddet, finne fram kakaoen og brettspillene, og oppdatere DVD-samlingen. Men ikke minst, så er høsten tid for homeparty. Interiør, sminke, gryter, vaskekluter, plastbokser.. Det er knapt grenser for hva man kan få tak i på party.

Jeg går på party med den innstillingen at jeg ikke skal la meg lure til å kjøpe masse tull som bare blir stående i skapet. Hallo, jeg er jo ikke lettlurt heller! Men så skjer det samme hver eneste gang. For det er jo på disse kveldene jeg plutselig oppdager alt det jeg virkelig ikke visste fantes, men som jeg visstnok trenger, ja som jeg faktisk ikke kan leve uten! Plutselig skjønner jeg ikke hvordan jeg har klart meg uten den ansiktskremen som får huden til å føles babymyk, den tupperwareboksen som kan settes i mikroen og trylle frem ferdigkokte poteter på fem minutter, eller den vanvittig fine lysestaken som bare skriker etter å bli tatt med hjem og sette den siste prikken over i-en i stua mi.

Og hvorfor i alle dager har jeg ikke vært medlem på et SPA før? Altså, det er jo kjempefint å gi bort gavekort på SPA-behandling? Ikke det at jeg har gjort det før, men hvorfor ikke begynne nå? Og hun som jobba der sa jo virkelig at jeg trengte en SPA-behandling med jevne mellomrom? At jeg fortjente det? At det var sjokkerende at jeg ikke hadde gjort det tidligere? Så da ville det jo være kjempedumt å ikke bli medlem og benytte meg av medlemsrabattene?? Joda, det føles faktisk helt logisk i gjerningsøyeblikket. Det var noe helt annet da jeg kom hjem og satt der med en medlemsavtale i fanget. Tolv måneders bindetid, månedlig trekk... Var nå egentlig dette så lurt da?

Men men, gjort er gjort. Jeg har ikke tid til å sitte her og ergre meg over min egen lettlurthet. Jeg må løpe avgårde så jeg rekker å hente min nye, smarte og selvfølgelig helt uunnværlige tupperware-boks før jeg skal på kveldsvakt. God partyhøst!