Oslo - med hodet i sanden?

Som innflytter, enten det måtte være her eller der, ser man ofte ting med nye øyne. Og er det en by som har mange innflyttere, så må det være Oslo. Klart det, det er jo hovedstaden vår, Norges største by, en studentby og sentrum for så mangt. Selv er jeg vel en typisk bygdejente. Jeg liker ikke at ting blir for stort og skummelt, jeg setter pris på å vite hvem naboene mine er og jeg liker å treffe kjensfolk på nærbutikken. Nettopp derfor har jeg vært ganske fast bestemt på at Oslo, nei der skal jeg i allefall aldri bo!!

Men så var det den prinsippfastheten da. Det er mulig at jeg er en smule lett å overtale, men saken er i allefall den at jeg i et svakt øyeblikk endte opp med å kjøpe leilighet i, ja nettopp; Oslo! Nå har jeg bodd her i snart seks uker og må si at jeg trives bedre og bedre dag for dag. Men nå skulle jo ikke dette handle om meg og mine impulshandlinger, så over til den egentlige saken, nemlig Osloborgere og det noen vil kalle storbymentaliteten.

For når jeg spør folk, og da hovedsaklig andre innflyttere som meg selv, hvordan de trives i Tigerstaden, sier de aller fleste at de trives godt. Men samtidig trekker de frem at de synes det er vanskelig å vende seg til det at Osloborgerne ser ut til å leve med hodet stukket ned i sanden, de går med skylapper og ser ikke annet enn det som berører dem selv. De er frekke, de spotter tiggere på gaten, de reiser seg ikke for gamle damer på trikken, de sniker i køen, de hilser ikke på fremmede og de hjelper aldri noen andre dersom det ikke gagner dem selv.

Men vet du hva? Dette har jeg fremdeles til gode å oppleve! På butikken får jeg daglig gode smil og fantastisk service, jeg opplever stadig at noen reiser seg og gir bort plassen sin på trikken, naboen håndhilste på oss da vi flytta inn, tilfeldig forbipasserende stoppet for å hjelpe å løfte tunge esker fra flyttelasset, og i dag var det en dame som løp over trikkeskinnene for å hjelpe en mann på andre siden av gata da han mistet krykken sin.

Så, lever virkelig Osloborgerne med hodet i sanden? Nei, jeg tror ikke det! I såfall har jeg vært heldig som har truffet på en gjeng med fine folk som gjør sitt beste for å snu denne trenden, eller eventuelt motbevise at den eksisterer. Og du, den gjengen vil jeg også være en del av!

(Bilde lånt fra http://www.adsolutions.no/)