Siris verden

Gode venner....

2012-01-22T23:48:00.000+01:00

....kan male den

mørkeste himmelen

lyseblå

(Bilde hentet fra www.haroldsplanet.com)

Mal meg ein himmel blå

(Sigvart Dagsland)

Mal meg ein himmel blå

kor tid kan speila seg

finn meg et sted å stå

ikkje langt fra deg

Mal meg ein grønne eng
med hvile myk og god

ein lune himmelseng

kor eg kan finna ro

som ein drøm

Mal meg et luftigt slott

med plass te tankespinn

og e livet hjerterått

så kan me stiga inn

som ein drøm

mal meg ein himmel blå

for bare ein liden stond.

som ein drøm

som ein drøm

Besøk

2012-01-08T18:56:00.003+01:00

Lykkelig og glad etter koselig besøk i helga! Kom snart igjen :)

Godt nytt år!

2012-01-04T09:58:00.003+01:00

Det gjør jo ikke noe å jobbe nyttårsaften når man har denne utsikten fra vaktrommet..!

Utsikt fra Nordstrand

Ett skritt fram, og to tilbake....

2011-12-16T19:12:00.000+01:00

”Tenk om det va `kun ein vei frem, som strakk seg ut fra hit og hjem. Og at me visste
kor me sko, og veien gjekk fra der me sto..” Mest sannsynlig hadde Sigvart Dagsland en dypere mening bak denne teksten da han skreiv den. Antakelig er den full av metaforer og skjult visdom. Han pleier å være god på slikt, Sigvart.

Men dersom vi legger all tolking til side og kaller en spade for en spade, så er det veldig nærliggende for meg å tenke at vi har noe til felles, Dagsland og jeg. At han kanskje sliter en smule med retningssansen, han også. At han av og til står ved et veikryss og lurer på om han i det hele tatt er i rett by, eller forsøker å finne tilbake til et sted han nylig har vært, bare for å oppdage at de har flytta hele bygget til en annen gate. Ja, for det er sånt som hender oftere enn man skulle tro! Jeg vil anta at det koster den norske stat ganske mange millioner kroner hvert eneste år å drive med så mye flytting av store bygg som de gjør! For ikke å snakke om det å bytte rundt på gatenavnene i tide og utide! Ville det ikke vært lettere for alle om Bogstadveien bare kunne få være Bogstadveien og ferdig med det??

Hva med GPS tenker du kanskje nå, har du ikke hørt om det? Jo takk, det har jeg. Det var mildt sagt en gledens dag da jeg oppdaget at man kan få GPS-navigering på i-Phone. Men etter å ha blitt ledet rundt i all verdens slags bakgårder og undergrunder, klatret over gjerder og kavet meg gjennom busker og kratt bare for å ende opp midt i en rundkjøring og blitt fortalt at "Du har nå nådd målet", så kan du si at mitt forhold til GPS er en tanke anstrengt...

Så hender det jo av og til da, sånn en gang hvert skuddår eller noe sånt, at jeg faktisk treffer blink og klarer å komme meg frem til rett sted, til rett tid, uten nevneverdig mye hjelp. Dette er de dagene da folk blir veldig imponerte og straks konkluderer med at retningssans mest sannsynlig er noe som kan trenes opp likevel! Da har jeg lært meg at det er best å bare nikke og smile og ikke nevne noe om at jeg faktisk trodde jeg var i feil ende av byen og ble fryktelig overraska da jeg plutselig hørte noen kjente stemmer og oppdaga at jeg var i den rette gata.

Neida, bare smil. Og nikk. Og la dem leve i troen på at det faktisk finnes håp for en stakkar uten retningssans.
Jeg har for lengst akseptert mitt handicap og det faktum at Dagslands sang om å gå seg bort har blitt tittelsporet i mitt liv. Og som oftest er det jo ikke så galt at det ikke er godt for noe. Hvem vet, kanskje har jeg en fremtid i paralympics? Orienteringsløp for dem som ikke kan orientere seg...?

(Bilde lånt fra www.svada.no)

Oslo - med hodet i sanden?

2011-12-15T02:02:00.001+01:00

Som innflytter, enten det måtte være her eller der, ser man ofte ting med nye øyne. Og er det en by som har mange innflyttere, så må det være Oslo. Klart det, det er jo hovedstaden vår, Norges største by, en studentby og sentrum for så mangt. Selv er jeg vel en typisk bygdejente. Jeg liker ikke at ting blir for stort og skummelt, jeg setter pris på å vite hvem naboene mine er og jeg liker å treffe kjensfolk på nærbutikken. Nettopp derfor har jeg vært ganske fast bestemt på at Oslo, nei der skal jeg i allefall aldri bo!!

Men så var det den prinsippfastheten da. Det er mulig at jeg er en smule lett å overtale, men saken er i allefall den at jeg i et svakt øyeblikk endte opp med å kjøpe leilighet i, ja nettopp; Oslo! Nå har jeg bodd her i snart seks uker og må si at jeg trives bedre og bedre dag for dag. Men nå skulle jo ikke dette handle om meg og mine impulshandlinger, så over til den egentlige saken, nemlig Osloborgere og det noen vil kalle storbymentaliteten.

For når jeg spør folk, og da hovedsaklig andre innflyttere som meg selv, hvordan de trives i Tigerstaden, sier de aller fleste at de trives godt. Men samtidig trekker de frem at de synes det er vanskelig å vende seg til det at Osloborgerne ser ut til å leve med hodet stukket ned i sanden, de går med skylapper og ser ikke annet enn det som berører dem selv. De er frekke, de spotter tiggere på gaten, de reiser seg ikke for gamle damer på trikken, de sniker i køen, de hilser ikke på fremmede og de hjelper aldri noen andre dersom det ikke gagner dem selv.

Men vet du hva? Dette har jeg fremdeles til gode å oppleve! På butikken får jeg daglig gode smil og fantastisk service, jeg opplever stadig at noen reiser seg og gir bort plassen sin på trikken, naboen håndhilste på oss da vi flytta inn, tilfeldig forbipasserende stoppet for å hjelpe å løfte tunge esker fra flyttelasset, og i dag var det en dame som løp over trikkeskinnene for å hjelpe en mann på andre siden av gata da han mistet krykken sin.

Så, lever virkelig Osloborgerne med hodet i sanden? Nei, jeg tror ikke det! I såfall har jeg vært heldig som har truffet på en gjeng med fine folk som gjør sitt beste for å snu denne trenden, eller eventuelt motbevise at den eksisterer. Og du, den gjengen vil jeg også være en del av!

(Bilde lånt fra http://www.adsolutions.no/)

Nei, hva skal man si...?

2011-11-24T02:55:00.001+01:00

Forandring fryder

Og når man er tom for ord og ikke får sove,
da blir det fort en liten bloggfornyelse...

Anna Ternheim

2011-11-13T21:37:00.000+01:00

Oh lykke, jeg har oppdaget en ny vakker sangstemme - og det er alltid like gøy! Dagens navn er Anna Ternheim og den nye plata "Night Visitor". Høstmusikk på sitt beste, lytt og nyt :)

Tigerstaden- førsteinntrykket

2011-11-04T12:08:00.001+01:00

Monopolgata!

Mitt første togtrikkebusskort!

Take away-kaffe, et must for urbane jenter som Marit

Herslebsgate, vårt nye hjem (snart)

Her skal vi bo, i den nederste leiligheten

Vi velger vårt nabolag med omhu

Litt heimslig :)

Indisk, mmmmmm!

2011-10-15T18:53:00.005+02:00

~~Pia søker nytt hjem~~ SOLGT!

Siden jeg nå har bestemt meg for å flytte til Oslo, ser jeg meg desverre nødt til å selge min kjære boble Pia som jeg har hatt i halvannet år. Dette er en alle tiders bil å kjøre, og det har vært veldig lite problemer med den.

Beskrivelse

Sporty 02-modell. Fargerik, litt rund i kantene, sjarmerende utseende og varm og god på innsida. I tillegg er hun veldig sprek og liker turer både på by- og landevei! Bortsett fra en liten bekymringsrynke i frontruta (se bilde) er hun i tipp-topp form!

Informasjon

Totalpris		110 000,- Hundreogtitusen (eks omregistrering)
Årsavgift		Inklusiv
Bilen står	På Moisund
Kilometer	104342
Årsmodell	2002
Karosseri	Kombi 3-dørs
Avgiftsklasse	Personbil
1. gang reg.	2002
Sylindervolum	2.0
Effekt	116 hk
Drivstoff	Bensin
Girkasse	Manuell
Hjuldrift	Forhjulsdrift
Farge	Rød
Interiørfarge	sort
Antall seter	4
Antall dører	2
Antall eiere	3
Reg. nr.	RJ 11517
Co2-utslipp	209 g/km

Utstyr

Sommerhjul alu 17"

Vinterhjul alu 15" (nye i fjor)

Lettmet. felg sommer

Lettmet. felg vinter

Air Condition

CD-veksler for 6 stk CD

Elektriske speil

El.vinduer

Midtarmlene

Radio/CD

Sentrallås

Servostyring

Takluke

ABS-bremser (Nye bremser i september i år)

Airbag foran

Sideairbager

Alarm

Antiskrens

Bilen er originalt senket og har sportseksosanlegg (to potter)

Kontaktinfo:

Siri Moi

Tlf: 97786692

e-post: sirimoi@yahoo.no

Moisund i haustfargar...

2011-10-05T12:24:00.000+02:00

Bjørnson valgte seg april... Jeg foretrekker september!

2011-09-29T00:19:00.000+02:00

Høst = hyttetur med gode venner

Lykken er...

2011-08-14T19:16:00.001+02:00

Rææægår i parken en sensommerkveld

Stemninga på topp

Torunn rek(k)er tunge

Jostein skjenker folket

Ingrid in action

Rootsen

2011-08-08T12:53:00.002+02:00

Bloggdvalen er over! Her er noen glimt fra Eikerapen i helga...

Torunn og Ingrid

Klare for konsert!!

Meg og Anne Elin

God stemning i bilen!

Krisesokker

"Når sommeren er over og du ikke har merka det-sokker"

(Les mer på www.moisund.com)

Travle tider lissom...

2011-07-14T01:42:00.001+02:00

Litervis med softis skal spises, hengekøya krever kvalitetstid, et par bøker skal leses, en bikini skal brukes og svømmeferdighetene trenes. Det skal feires sommer på torvet, jordbær skal fortæres, alle sommerkjolene skal brukes, kroppen skal smøres med solkrem, koteletter skal grilles, gjengen skal på båttur, småfuglene skal mates og "teane ska` i tanga". Alt dette tatt i betraktning, i tillegg til en sommerjobb på akuttmottaket og en data som har delt seg i to, ser jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal få tid til å blogge i sommer. Jeg blir rett og slett helt nødt til å ta meg en liten ferie...
GOD SOMMER :)

La det renne i strie strømmer...

2011-06-17T01:11:00.000+02:00

Klokka er snart ett på natta. Naboene har for lengst slukket lyset og låst døra, og jeg er som vanlig lys våken. Jeg sitter på kjøkkenet og hører på regnet som treffer vindusruta. Ute på gårdsplassen har det samlet seg en liten bekk, og jeg vet at gummistøvler nok blir det eneste alternativet for å komme seg tørrskodd fra A til B i morgen tidlig. Jeg liker det!!

Det er ikke det at jeg har noe imot solskinnsdager. Jeg mener, jeg har slett ikke noe imot å slenge meg en time eller to i solsteiken ved tredje stampe, lukke øynene og drømme meg bort til lyden av barn som plasker i vannet og Gilde grillpølser som svir seg på engangsgrillen. Jeg kan godt leve med lukta av solkrem og softis med jordbær, og det å gå barbeint i tørt sommergress passer meg egentlig riktig så godt!

Men når det først har skyet til og regnet høljer ned som om alle himmelens sluser har åpnet seg, og det ikke ser ut som lysere tider er i sikte den aller nærmeste fremtiden... Da er det vel lov å nyte det bare littegranne? Å bare lene seg godt tilbake i godstolen med pleddet, en god bok og en kopp kakao med krem? Eller kanskje se en film og sovne på sofaen?

Hadde jeg hatt en peis, så skulle jeg fyrt opp i den også, og kanskje skulle jeg gjort som Jack Johnson i morgen når jeg våkner til lyden av regnet som dundrer på taket: Lage meg bananpannekaker, holde meg innendørs og late som det allerede er helg..?

Italia

2011-06-08T22:00:00.000+02:00

Definisjonen på det perfekte reisefølget

2011-06-08T17:00:00.001+02:00

Når stemninga fremdeles er like god og lattermusklene verker etter at man har brukt dobbelt så lang tid både på reisen frem- og tilbake fordi fire av fem fly er forsinka, nesten har blitt utsletta av en tropisk storm, og har mista bagasjen sin. Fine folk, fin tur, fine greier!!

Søtere enn honning...

2011-06-01T01:54:00.002+02:00

En fin sang på en fin dag...
Fra den fine filmen "Amy" med Alana De Roma i hovedrollen.
Rett og slett finfint :)

Enkelt og greit

2011-06-01T01:07:00.000+02:00

Boktyven

2011-05-26T16:40:00.005+02:00

Jeg ble nettopp ferdig med å lese "Boktyven" av Markus Zusac, og tror ikke den kan beskrives på noen annen måte enn at den var utrolig merkelig.
- Og helt nydelig... Tommel opp!

.

That 90's show

2011-05-15T21:34:00.001+02:00

Moteverdenen har gått tom for ideer for lenge siden. Nå går vi i ring, og henter tilbake trendene fra tidligere tiår. 50-tallsmote er brennhett med søte kjoler, små vesker og knallrød leppestift for oss jenter, og skjorter og brylkrem for gutta. Også i interiørverden hentes inspirasjon fra svunne tider. Gamle radioer, platespillere og utslitte sofaer går unna som varmt hvetebrød på loppemarkeder og bruktbutikker. Jeg liker det!

Men nå går ryktene om at 90-tallet er på full fart tilbake igjen, og dette må jeg tilstå vekker blandede følelser hos undertegnede. Jeg mener, 50- og 60-tallet har jo sin sjarm. Retro er in! Men 90-tallet?! Knappebukser, buffalosko, midtskill, skjørt utenpå buksa og korte singleter, ønsker vi virkelig dette velkommen tilbake? Jeg har brukt en del tid og krefter på å fortrenge bilder fra dette misforståtte tiåret, og nå frykter jeg at alt har vært forgjeves. Så her er min oppfordring: Lat oss stå sammen folkens, lat oss gjøre vårt ytterste for at nittitallets renessanse glir forbi i stillhet, slik at vi alle kommer fra det uten varig men...

ADSL og sånt...

2011-05-01T15:44:00.000+02:00

Incredible India

2011-04-07T21:13:00.000+02:00

Siste kapittel fra India

2011-04-04T16:20:00.002+02:00

Forrige gang jeg oppdaterte bloggen var vi fremdeles i Mumbai. Siden har vi reist en del paa kryss og tvers, men paa grunn av matforgiftning og daarlig internettilgang har det ikke blitt saa mye kontakt med omverden foer naa.

Rajasthan
Etter noen dager med storbyliv i Mumbai, dro vi videre til Rajasthan, den nordlige delen av India. Forste stopp var i Udaiphur, hvor vi tok den obligatoriske sightseeingen rundt i byen og kikket paa templer og palasser (sannheten er vel at begge to for leeengst var lei av baade templer og palasser, men det var ikke vaare to amerikanske reisekamerater). Allerede her merket vi hvor forskjellig kulturen er her i nord i forhold til lenger sor i landet. Her har de den avslappede holdningen, fargerike klaer, en annen type musikk, og litt anderledes mat. We like it!

Jaipur
Neste dag dro vi videre til Jaipur. Det vil si, vi skulle egentlig til Pushkar, vi klarte bare ikke aa komme av bussen paa rett sted. Og bussen, nattbussen, ja den fortjener egentlig et helt eget kapittel for seg selv. Der kroyp vi opp paa ei hattehylle hvor vi kunne skyve for et glassvindu. Klaustrofobisk? Yes Sir! Vi aapnet vinduet ut mot gata litt paa glott, paa den maaten fikk vi inn litt eksos. Dersom vi aapna vinduet ut mot midtgangen fikk vi inn sigarettroyken til mannen som hadde hylla rett ovenfor oss. Saa der laa vi, svette og faele, og fulle av eksos, mens vi blei kasta rundt som et par sprettballer. Nevnte jeg at det ikke finnes trafikkregler i India? Og i og med at dette var paa kveldstid, fikk sjaaforen mulighet til aa kjore enda litt fortere over humpene i veien. Dette er naa en uke siden, saa kulene i skallen begynner aa bli betraktelig mindre.

Men uansett, Jaipur. Hva skal man si? Her opplevde vi kulturen veldig annerledes paa den maaten at det tydeligvis var helt okei aa ikke bare see paa, men ogsa ta pa hvite jenter. Vi var ikke enige. I tillegg blei Marit syk med oppkast og diare, saa mesteparten av tida her blei tilbragt paa hostellet hvor vi bodde, foer vi dro videre til (eller rettere sagt tilbake til) Pushkar.

Pushkar
Dette stedet likte vi! Her fikk vi se India slik vi virkelig hadde forestilt oss det. Fargerikt, hyggelige mennesker som ikke klyper oss hverken i rumpa eller andre steder, eksotisk mat og musikk, og ikke minst eksotiske dyr. Hoydepunktet var nok absolutt da vi dro paa en tretimers kameltur inn i solnedgangen. Ellers er Pushkar en hellig by, det vil si at alkohol, kjott, egg og kyssing er strengt forbudt. Naturlig nok (?)Men vi klarte oss uten, og er straalende fornoyd. Her kunne vi vaert lenger!

Agra
Agra oppsummert i to ord: Taj Mahal. Dette kjente kunstverket av et byggverk lar seg best beskrive i bilder, saa det legger jeg ut seinere. Men det var det vi kom hit for aa se, og det var minst like storslaatt som jeg hadde forventet. Deretter vendte vi nesa mot Delhi. Men, som seg hoer og boer, naa var det paa tide aa sende dritesjuka videre. Denne gangen var det jeg som fikk fri flyt i begge ender, og fikk oppleve at feber og 40 varmegrader er en daarlig kombinasjon. Spesielt paa togtur i India.

Laert siden sist:
- Skal du ta nattbuss her til lands: Bruk hjelm!
- Tre timer paa kamelryggen = saar rumpe
- Cricket er livsviktig. Det viktigste er riktignok ikke aa vinne, men aa slaa Pakistan.
- Sjokolade viser seg aa vaere kolestorolsenkende, kreftforebyggende og blotrykkssenkende. Blant annet...
- Du kan gjerne ta med deg hele familien paa fem paa motorsykkelen din. Saa lenge foreren har hjelm...
- Vi ser visst slett ikke ut som sykepleiere noen av oss
- Dopapir er unodvendig luksus
- Et tempel er et tempel. Har du sett ett, har du sett alle
- En kamel drikker ca 15 liter vann daglig
- Hvite jenter er et yndet bakgrunnsbilde paa mobilen
- Alle skoler, offentlige kontorer o.l holder stengt under cricketfinalen
- Aa reise en mnd i India med sekk paa ryggen er god trening!!
- Vaskemaskin er en fin ting
- Det du "legger fra" deg paa doen paa toget, havner rett ned paa skinnegangene
- "Hull i bakken-do" er litt stress. Men det er ogsa sittedo, i og med at folk flest ser ut til aa drite i (bokstavelig talt) om de treffer i doen eller paa ringen.
- Skal du ta metro i Delhi, velg for all del "women only" vogna. Eller blir du staaende VELDIG tett med indiske mannfolk som har VELDIG lange fingre. Gross!!
- Jeg har ogsaa blitt fridd til av en tolvaaring og laert at alder ikke er noen hindring.

Naa tilbringer vi de to siste dagene i Delhi, foer vi vender nesa hjemover. Det blir ikke saa reint ille, det heller! Bare si fra hvis noen foler for aa bake et grovt brod til oss, dere skal faa lov! Haaper alt staar bra til i Norge, vi setter pris paa at dere smelter snoen foer vi kommer hjem :)

Laert siden sist...

2011-03-25T07:12:00.001+01:00

- Indiske bukser faaes ogsaa i familiestorrelse hvor du har plass til halve familien i hvert buksebein.
- Norge er hovedstaden i Sverige.
- Cricket er visst den viktigste sporten i hele verden
- Gutter i miniskjort er heeelt normalt
- Magesjau + flytoalett = stress!
- Det er forbudt for jenter aa delta i skuespill, og alle rollene er derfor besatt av gutter
- Den beste maaten aa fordrive tiden paa under en flyreise, er aa snakke i telefonen, evt sende SMS. Saa lenge du gjemmer tlf under skjorta i det flyvertinna gaar forbi, er det helt OK.
- Koe-kultur er oppskrytt. Hvorfor staa bakerst naar du bare kan gaa forbi hele koen, og albue deg veg helt frem??
- Dersom alle bordene paa restauranten er opptatt, kan man bare sette seg ved noen andres bord. Saa lenge det er ledige stoler, er det plass!!
- Indere tar bilder av seg selv over alt.
- Livet som filmskuespiller er ikke saerlig lukseriost

Ellers har vi siden sist:
- Spist middag servert paa palmeblad
- Vaert i barneselskap
- Sett tempel nr 5000 (minst!)
- Skrevet autografer paa stranda
- Bada i Bengalbukta
- Blitt solbrente. SKIKKELIG solbrente.
- Truffet en israelsk TV-stjerne
- Gaatt over til aa leve utelukkende paa iskaffe

Bollywood og slikt...

2011-03-24T08:16:00.001+01:00

Dagen i dag har vaert akkurat som alle andre dager. Ikke noe spesielt, bortsett fra at vi hadde oss en liten tur til Bollywood da, og spilte inn film med denne karen:

Ikke for aa skryte selvfolgelig, bare til opplysning. For det er jo ikke det at vi syntes det var stas eller noe... (Autografer sendes paa foresporsel)

Bursdag i Bombay

2011-03-23T07:00:00.003+01:00

(Eller Mumbay som det heter naa, men det hoertes liksom ikke like fengende ut...)Vi kom hit i gaar kveld, og blir til sondag foer vi drar videre opp nord til Udaipur.
Siden det tar en halvtimes tid aa laste opp ett bilde, saa blir det ikke saa mye for denne gang. Men her kommer i allefall et lite glimt av turens hoydepunkt (for min del). Ellers har 50% av reisefolget bursdag i dag, og dette vil selvfolgelig bli feiret med brask og bram. Vi har allerede startet feiringen med SVART KAFFE til frokost (!!!!) saa det lover jo meget bra for resten av dagen. Flere bilder kommer forhaapentligvis seinere. Ha en fin dag!

Oops, I did it again....

2011-03-18T11:39:00.000+01:00

Mine venner har allerede hoert historien (kanskje opptil flere ganger..?)om da jeg var i Thailand og provde meg paa thai-massasje for foerste gang. Til min store overraskelse, eller skal jeg si forferdelse, bestod denne behandlingen av mer enn bare trykking paa omme muskler. Jeg laerte fort at i denne massasjeformen behandler man hele kroppen, ogsa de litt mer private deler. If you know what I mean..?

Dette begynner naa aa bli noen aar siden, men jeg ble selvsagt dypt sjokkert og traumatisert etter hendelsen, og har derfor har jeg i ettertid vaert en smule skeptisk til massasje og den slags kroppslige greier. Men da muligheten bod seg her i India og de skroyt av sin helt egne og visstnok hoyst effektive massasjeform, saa lot jeg og mine stive muskler oss overtale. Jeg mener, hallo, vi er jo i India - her maa vi jo dekke baade armer og bein og rumpe og det som er naar vi er ute blandt folk, saa her slipper jeg nok aa blotte stort annet enn ryggen..? Joda, jeg folte meg riktig saa avslappet og klar!

Men akk, saa feil kan man ta! Jeg fulgte etter den lille dama som visstnok var min tildelte massor, hun lukka dora bak seg, kikka paa meg og sa; "All dress off ma'am, you just wear this!" Foran meg holdt hun en lang papirremse med en traad i enden. Jeg kjente det gikk kaldt nedover ryggen og spurte, bare for sikkerhets skyld: "All dress off? Are you sure?? And wear this? How..??" Jeg saa undrende paa den lille papirremsen, fikk mine instruksjoner, og for jeg visste ordet av det stod jeg der, kun ifort kreppapir mellom beina, knytta fast med en traad rundt magen, slik at det saavidt dekket vitale deler.

Saa var vi i gang, jeg paa en liten badekrakk mens hun helte noe som minnet om matolje i haaret mitt, og hun gnidde og knadde etter alle kunstens regler. Om jeg folte meg litt utilpass der jeg satt naken under det blaahvite lyset fra lysrorene, til lyden av aggregatet som sveiv, med matolje i haaret, mens hun hadde paa seg kjokkenhaandkle, trippa rundt meg og provde aa smaaprate om vaer og vind? Njaaa, en smule!

Praten gikk treigt, dels paa grunn av den rare settingen og dels fordi hun ikke snakka engelsk og jeg ikke snakker hindi. Og i grunnen saa hadde jeg nok med aa kjempe for aa holde latteren inne, det hele foltes ganske surrealistisk. Etter en halvtime paa badekrakken, var det paa tide aa legge seg paa benken. Og for aa gjore en lang historie litt kortere, saa gikk det baade i "Back please ma'am" og "Front please ma'am!" Og ingen del ble utelatt. INGEN!

Etter en halvtime paa benken var det paa tide for meg aa sette meg paa badekrakken igjen, men denne gangen inne i et skap. Det eneste som stakk ut av dette treskapet var hodet mitt som kom opp av et hull paa toppen. Saa lukket hun igjen dora og kobla til primusen, saa satt jeg der og blei dampkokt en halvtimes tid foer hun slapp meg ut og torka oljen av meg med en grov kjokkenfille. Paa mange maater et minneverdig oyeblikk som nok kommer til aa vaere med meg veldig, veldig lenge...

Namaste!

2011-03-17T14:27:00.000+01:00

Ja, saa var det klart for forste oppdatering fra sostrene Mois dannelsesreise i India! I dag har vi vaert her i noyaktig en uke, og jammen har vi faatt opplevd litt av hvert!

Folk og fe
Mitt inntrykk til naa, er at indere stort sett er som asiatere flest, utrolig hyggelige, hjelpsomme og gjestfrie. Og saa har de den avslappede holdningen til livet som jeg bare maa elske! Vi lat oss stadig imponere over kroppsspraaket, bl.a nikkingen\ristingen paa hodet som tydeligvis kan bety alt fra "OK" til "Hei" eller "Hadet". Vi over oss paa dette hver eneste dag, saa kanskje vi klarer aa faa tl den rette "shaken" til rett tidspunkt innen vi drar herfra om noen uker?

Naar det gjelder fe, saa har vi sett litt av det og. Kyr er jo som kjent hellige her i stroket, saa de er det best aa holde seg langt unna - de faar stort sett gaa, ligge, spise og gjore fra seg der de vil. Ellers har vi sett noen apekatter, og i gaar fikk jeg oppfylt en stor drom; Aa ri paa elefant! Naar bare hoydeskrekken og frykten for at det store dyret skulle faa lyst paa en liten lopetur paa egenhaand, slapp taket, saa var det en helt utrolig opplevelse. Anbefales! (Forresten saa vurderer jeg aa ta med en hjem. Saa hvis noen paa Moisund eller omegn har en ledig garasje e.l, ta kontakt!!)

Traffikken
Traffikken her i landet kan vel i grunnen sammenlignes med et vepsebol: Utrolig kaotisk og braakete, og helt sikkert dodelig dersom du ikke vet hvordan den skal haandteres. Derfor overlater vi kjoringen til andre, holder oss godt fast og haaper paa det beste. Det gaar i taxi, rikshaw og tuk-tuk, og paa et eller annet vis ser de ut til aa ha en viss kontroll paa kaoset, for det gaar bra hver gang!

Reiseruta
Turen begynte med et par dager i hovedstaden, Delhi; En hektisk, men sjarmerende storby. Her var vi skikkelige turister og gjorde vaart beste for aa faa med oss det som var verdt aa se paa to dager. Vi knipset bilder av templer og palasser, og inderne knipset bilder av oss. Saann er det aa vaere rar og hvit!!

Videre dro vi med fly til Kerala, som ligger helt sor i landet. Her har vi reist mellom byene Cochin, Allapey og Periyard, og opplevd alt fra aa seile nedover ei stille elv i vaar helt egne husbaat, ri paa elefanter, dra paa tigersafari uten tigre, massasje (som forovrig fortjener et helt eget kapittel, saa fortsettelse folger..), og en gammeldags indisk dramaforestilling som kommer til aa hjemsoke meg i sovne i lange tider fremover.

Om et par dager drar vi videre til Chennai, hvor vi skal besoke Marits amerikanske venner Katie og Guy. Deretter vet vi ikke helt hvor turen gaar.

Men kort oppsummert, saa har vi det veldig bra. India er DIGG!

Ting vi har laert til naa:
- Desto storre bart, desto toffere type!
- Hvis noen vil gi deg et "goodnightwish",- lop for livet! Med mindre du vil ha et klissvaatt bartekyss paa kinnet...
- "Not spicy" betyr egentlig "dette vil du mest sansynlig overleve, men det er ingen garanti".
- En indisk bil uten tute er ikke kjorbar. Uten bremser derimot; No problem!!
- "Only two minutes mam!" betyr egentlig; Jeg slipper deg ut naar du har sett heeele butikken min og helst kjopt halve...
- Hundre indiske meter er det samme som en norsk kilometer.
- Kaffe er ikke nodvendigvis kaffe. Det kan ogsaa vaere en ahlv kopp vann, en halv kopp melk, fire spiseskjeer sukker og en halv kaffebonne.
- Dersom du drikker en halv flaske rein vanilje, vil hjernen lammes. Ellers kan du faktisk bli 100% frisk av alle verdens sykdommer og plager hvis du bare spiser den rette urta. Og legger om livsstilen helt da selvfolgelig...

Vel, det var alt jeg kom paa i farta, heten bidrar at de smaa graa jobber paa halv maskin for oyeblikket. Bilder kommer senere, naar vi kommer i naerheten av en skikkelig data...

Du vet at du er sykepleier når...

2011-03-07T04:40:00.001+01:00

Noen mener at det å være sykepleier er mer en diagnose enn et yrke. Kanskje er dette de samme menneskene som påstår at ingen i hele verden har det så vondt når de er syke, som de som er gift med en sykepleier? Ikke vet jeg! Men noe jeg vet, er at jeg i allefall ikke slutter å være sykepleier når jeg stempler ut etter endt arbeidsdag. Det er enkelte symptomer som henger ved og synes å være uhelbredelige.

For eksempel når jeg står foran vasken hjemme på badet og venter på at vannet skal begynne å strømme helt av seg selv, når jeg stiller diagnoser på mennesker jeg treffer på bussen, når jeg ikke lenger har søtsug- bare veldig lavt blodsukker, når jeg er på offentlig toalett og teller hvor mange sekunder folk bruker på håndvasken, når jeg biter meg merke i hele familiens dovaner, synes det er fristende å smette inn en liten veneflon på venner og bekjente, og sniker meg til å kjenne litt på pulsen til dem jeg håndhilser på...

Når jeg sitter hjemme i stua og leter etter saksa og pennen i brystlomma, signerer personlige brev med initialer, dato og klokkeslett, når jeg våkner midt på natta med ordet "claudicatio intermittens" i hodet, og må slå opp i medisinsk ordbok for å få sove igjen, når jeg har en flaske antibac i hvert enest rom i huset og får nervesammenbrudd dersom ikke alt foregår etter de rette hygieniske prinsippene, når jeg svarer med tittel og avdeling når noen ringer meg på mobilen, og når jeg i en alder av 25 år fremdeles synes bæsje-tisse-prompehumor er helt topp, så er det vel ingen tvil om at jeg lider av den uhelbredelige sykdommen sykepleie. Stakkars meg! Og stakkars dere, som må omgås meg. Have mercy!

Søndagslykke

2011-02-13T21:48:00.002+01:00

Å spise sein frokost sammen med familien, se skisport på TV, hvile middag tre ganger, sitte i godstolen og drikke kaffe mens snøen fyker utenfor stuevinduet, og lese inspirerende interiørblogger på nettet... Jeg har det bra :)

(og når jeg i tillegg har muligheten til å vinne en kul retrotelefon fra bloggen "Sukkertøy for øyet" så kan det jo ikke bli stort bedre!!)

GOD SØNDAG:)

2011-02-02T12:49:00.002+01:00

Kjære billist!

2011-01-28T15:45:00.003+01:00

Kjære billist! Ja, du ja. Du som kjører foran meg i en liten grønn Swift, du som finner meg uansett hvor på veien jeg befinner meg - sniker deg foran meg og sørger for å holde farten nede på et minimum. Du som bremser i alle svinger og gir gass på slettene, du som holder en gjennomsnittsfart på femti- i åttisona, som plutselig bråbremser uten noen åpenbar grunn, du som tar deg en laaang, god tenkepause før du kjører på grønt lys, slik at det akkurat rekker å bytte til rødt før jeg kommer meg ut av krysset, du som tror at det er høyreregelen som gjelder også i rundkjøringer, du som parkerer litt på skrå over to parkeringslommer...

Jeg er så glad for at du koser deg i trafikken, at du tar deg god tid til å nyte omgivelsene rundt deg! Jeg mener, ikke tenk på oss som kommer bak deg. Du må ikke tenke på at vi kanskje skal på jobb eller noe! Ikke tenk på at du kanskje kunne stoppet på en av busslommene og sluppet forbi en seks-syv biler. Nei, bare kos deg du! Du bidrar jo til å holde konsentrasjonen og blodtrykket mitt oppe, du trener tålmodigheten min og sørger for at når våre veier endelig skilles, så får jeg skikkelig kick av å kjøre i 60 km/t.
Takk skal du ha!

Relativt fantastisk...

2011-01-13T19:37:00.000+01:00

Adele - Chasing pavements.

Ein vinterdag i Kristiansand

2011-01-09T19:42:00.001+01:00

Kongen av Bastøy

2011-01-07T00:19:00.000+01:00

Gripende, sjokkerende, morsom, avskyelig, spenndene... Må sees!

Ha ein latterleg fin dag!

2011-01-04T13:16:00.000+01:00

Sagt om livet

2011-01-04T12:45:00.001+01:00

Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha.
- H. C. Andersen

Hva jeg ville ha gjort annerledes hvis jeg fikk leve livet mitt om igjen? Da ville jeg hatt midtskill.
- Kjell Aukrust

Du kan ikke velge hvordan du vil dø. Eller når. Du kan bare velge hvordan du vil leve. Nå.
- Joan Baez

Det er håp for den som hører til blant alle de levende. Det er bedre å være en levende hund enn en død løve.
- Bibelen

Det gjelder å leve slik at man greier å dø.
- Håkon Bleken

Den som ønsker å leve livet om igjen, har overhodet ikke levd.
- Karen Blixen

Å leve er som å elske - all sunn fornuft taler mot det, alle sunne instinkter for det.
- Samuel Butler

De menneskene som får mest ut av livet, er ikke de som har levd et sekel, men de som har levd hvert minutt.
- Sidonie Gabrielle Colette

Livet er for kort til å leves smålig.
- Benjamin Disraeli

Å vera til - større ord er ikkje sagt!
- Olav Duun

Å leve er en kunst som alle må lære, men som ingen kan lære bort.
- Henry Havelock Ellis

Jeg har liten tro på at vi bør vente med å leve.
- Jostein Gaarder

Lær som om du skulle leve evig, lev som om du skulle dø i morgen.
- Mahatma Gandhi

Menneskene har glemt å leve. Livet skulle være en kunst, men er blitt en handel. Folk finner sjelden livets mening i arbeidet, men i det de kan få for arbeidet.
- Arne Garborg

Husk å leve!
- Johann Wolfgang von Goethe

Husk at glemme bagateller. Husk at nemme hvad det gælder. Husk at elske, mens du tør det. Husk at leve, mens du gør det.
- Piet Hein

Streb ikke så meget etter å leve lenge som å leve vel. Og lever du vel, så er livet langt.
- Ludvig Holberg

Jeg sitter her og lever,
beruset i nuet
intet mer jeg krever.
- Henrik Ibsen

Kan hende jeg seiler min skute på grunn; men så er det dog deilig å fare!
- Henrik Ibsen

Før du ved det har du levet.
- Johannes V. Jensen

Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve.
- Jan Vincents Johannessen

Å leve er å kaste på stikka en forsommerdag.
- Rosemarie Köhn

Mange lever med en så forbløffende rutine at det er vanskelig å tro at de lever for første gang.
- Stanislaw Jerzy Lec

Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.
- Erlend Loe

Det er svært få mennesker som virkelig lever i dag - de fleste forbereder seg på å leve i morgen.
- Jonathan Swift

La oss forsøke å leve slik at selv begravelsesagenten syns det er sørgelig at vi dør.
- Mark Twain

La vinden ruske deg i håret så lenge du har noe.
- Dave Weinbaum

Å leve er det sjeldneste i verden; de fleste mennesker bare eksisterer.
- Oscar Wilde

Man lever aldri så lenge at man ikke har noe ugjort.
- Norsk ordtak

Endelig har jeg funnet mannen i mitt liv. Peiling på bil har han òg...

2010-12-13T22:54:00.002+01:00

Gud, Julenissen, og Nilsen Mandela...

2010-12-12T13:00:00.001+01:00

De ti bud
Du skal ikke ljuge. (Halvor,6år)
Du skal ikke stjele fra de fattige hvis de ser det. (Frida,6 år)
Du skal herde din farmor så hun kommer til himmelen. (Caroline, 7år)
Du skal ikke bølle. (Halvor, 6 år)
Du skal ikke begjære din ektefelle eller andre arbeidsfolk.(Christian,9år)
Du skal ikke slå i hjel tiden. (Karina, 6år)
Du skal holde sammen i tykt og tynt. (Kim Andre, 7år)
Du skal bare slå noen hvis du absolutt må. (Henriette, 7år)
Du skal ikke bakvaske noen bak deres ryggmarg. (Oscar, 7år)
Du skal oppbevare din neste som deg selv. (Runa,8år)
Liten tue kan velte stor tass. (Christian, 8år)
Du skal høre på moren din samme hva hun sier,
og hvilket tonefall hun bruker. (Thomas Andre, 7år)
Du skal bevare deg vel. (Kristin, 8år)

Når det er jul feirer vi med surkål at Jesus ble født mellom en krybbe og et esel.

Da det ble julaften og julestjerna lyste over jomfru Maria mens hun vasket trappa, skrev Alf Prøysen "Julekveldsvisa".

Maria var gift med Josef, men så ble hun gravid med en fallende engel. Derfor måtte de kjøre eselet helt de kom til et ungdomsherberge. Men der fikk de ikke komme inn. Til slutt måtte de bo i en gammel, råtten låve som en eller annen bonde eide, og Jesusbarnet måtte ligge oppi en skål mens eselet fremdeles stirret på ham.

Gud gjorde fem brødre om til to fisker.

Hvis du dør, så skaper Gud deg om til jord. Da skjønner du ikke bæret.

De som tror på Allah er muslinger. I Kina tror jeg de tror på noe annet. Der tror de på drager

I Afrika tror de på Nilsen Mandela

Når man gifter seg, gir man hverandre et taushetsøfte. Hvis man ikke holder det, blir man skilt, og da må man dele på lampene og knivene, og som regel blir man ikke enige om hvem som skal ha barna. De som ikke blir enige om det, må gå til en børsmegler. Han bestemmer at den ene skal ha barna, så får heller den andre et spisebord ekstra.

I gamle dager brukte de foldeskjørt. Nå er det gått av moten, men presten bruker det fortsatt rundt halsen

Bestefar fikk en kjæreste da han var 70 år. Hun var innmari liten og sikkert 80 år mindre enn han. Hun arvet skrubbel og bit

Bestemødre har veldig store behåer. De er så store at jeg får hele rumpa og to knær inn i den ene rundingen. I den andre kan broren min sitte

Damene er mykere i hjørnene enn det mennene er. (Pia, 6 år)

Musklene er noen små ballonger som er fylt med spinat. (Lars Jøran, 6 år)

Man bruker mandelen til å tygge med. Hvis man vrikker den, må den fjernes på sykehuset. (Gard, 7 år)

En gang hadde jeg blæregrateng. Det er det vondeste jeg har hatt...(Silje, 6 år)

Drøvelen er en slags gardin som henger og dingler i halsen. (Lars Gøran, 6 år)

Vi har hjerne for at håret skal ha noe å henge fast i. (Nina, 5 år)

Den største forskjellen på mennesker og dyr er at hester får valper. (Simon, 4 år)

Dyr får avkom mens mennesker får avleggere. (Amund, 6 år)

Hvis man er støl i huden kan man bare smøre seg med tigerbalsam. Den virker fort, for moset tiger er ganske sterkt. (Hege, 6 år)

Nå er det blitt ozonhull i himmelen. Det gjør gulvet til Gud ikke helt tett lenger. Det kan bli et problem.

Man kan kalle Gud for hva man vil. Man kan kalle ham Kristus, Festus eller Herre-Jesus.

Å være engel er et typisk kvinne-yrke.

Smuglere har tatt med seg bibler inn i Kina. Hvis de leser Bibelen der, kan de bli fanget og puttet i asjetten.

Du må aldri blåse en katt i øret, for hvis du gjør det fire eller fem ganger biter den deg i leppene. Og da slipper den ikke taket på minst ett minutt. (Lisa 9 år)

Det nytter bare ikke å støvsuge katter, ikke engang om de er aldri så møkkete. (Aslaug 10 år)

Jeg har funnet et harepusskjelett som hadde ramla ut av kroppen på en kanin.
Jeg tror det var et pappaskjelett for det var ganske vissent og kjedelig. (Line 6 år)

Det som er viktig for mødre, er at de får barn. Hvis de tilfeldigvis er så uheldige å ikke få barn, må de være alenemødre hele livet. (Jan Rune 6 år)

Det kan hende at den man gifter seg med er feil person, at det bare var synsbedrag. Men da kan man bare skille seg og finne en ny og bedre. (Jonas 8 år)

Det kan være farlig å føde. En dame vi kjenner, ble lam fra anklene og ned etterpå. Jeg tror fortsatt hun har problemer med å bruke høyhalsa sko. (Lisen 6 år)

Man kan være død når man blir født. Da er man dødfødt. Det er veldig dumt for jordmoren som går glipp av et poeng. (Anna, 6 år)

Det er dumt å le av pappa når han er sinna på deg. (Karina 8 år)

Pappa sier mamma'n min er bevisstløs når hun kjøper klær. (Tor 6 år)

I en familie kan man si akkurat hva man mener uten å være redd for at noen andre skal mene det samme. (Haakon 6 år)

Utseende har ingenting å si. Se på meg - jeg er veldig kjekk, men har allikevel ingen å gifte meg med. (Brian 7 år)

Noen lesbiske blir forelsket i det annet kjønn. Det er ikke spesielt morsomt eller spesielt rart. Det er faktisk helt unaturlig, så det er ikke noe å snakke høyt om. (Alessia 8 år)

I gamledager sa man "Jeg elsker deg" til folk. Nå trenger man heldigvis ikke å anstrenge seg så forferdelig skrekkelig lenger. Jeg tror det holder at man sier: "Kom hit!". (Holger 8 år)

Arsenikk er et sterkt krydder som lett kan ødelegge hele middagen. (Jeanette 10 år)

Det går ikke an å gjemme brokkolien i melkeglasset. (Jonny 6 år)

Blåbær er innmari godt, fordi det er syltetøy inni dem. (Bjørn 5 år)

Hjernetrim

2010-11-23T13:21:00.003+01:00

Hvilken hjernehalvdel bruker du mest?
Dersom du ser dama snurre mot klokka, styres du mest av venstre hjernehalvdel, og dersom du ser henne snurre med klokka, er det høyre hjernehalvdel som dominerer. Dette sier testen om oss:

De som styres av venstre hjernehalvdel er:
- Logiske
- Detaljorienterte
- Opptatt av fakta og analyse
- Matematikk og tall
- Virkelighetsorientert
- Følger regler og instrukser
- Rasjonelle

De som styres av høyre hjernehalvdel er:
- Følsomme og emosjonelle
- Opptatt av "det store bildet"
- Artistiske
- Intuitive og har intuisjon
- Fantasiorienterte
- Liker musikk, rim og rytme
- Kreative og spontane

Stemmer det? :)

Det snør...

2010-11-23T13:14:00.000+01:00

Hjæælp...

2010-11-14T18:52:00.003+01:00

Tips for et lykkelig samliv

Utklipt fra en heimkunnskapsbok fra 50-tallet

Få arbeidet unnagjort

Planlegg oppgavene dine nøye, og hold øye med klokken. Bli ferdig en time før han ventes hjem. Mannen føler ikke at varmen strømmer mot han når han hører deg bryte ut "Er du hjemme allerede?".

Ha middagen klar

Planlegg et deilig måltid allerede kvelden før. Da viser du at du bryr deg om han og hans behov. De fleste menn er sultne når de kommer hjem og en god middag er en del av den nødvendige velkomsten.

Forbered deg selv

Bruk et kvarter til hvile slik at du er opplagt når han kommer hjem. Da blir du også glad for å se ham, i stedet for at du er for sliten til å bry deg. Glem alle bekymringer du måtte ha, og vær evig takknemlig for at du har mannen som snart kommer inn døren. Mens du hviler kan du tenke på avtaler og ting du kan gjøre for å gi han åndelig oppløfting. Når du står opp, ta hånd om utseendet ditt. Fiks på sminken, sett et bånd i håret og se frisk og opplagt ut. Han har nettopp vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrette mennesker. Vær litt mer festlig og interessant enn vanlig. Han kan trenge en oppkvikker etter den lange arbeidsdagen.

Rydd vekk rotet

Ta en siste tur gjennom huset før han kommer hjem, samle opp skolebøker, leker, papir osv. i en bøtte eller søppelkurv og legg dem i soverommet for senere sortering. Så går du over bordene med en støvklut. Mannen i ditt liv må føle at han har kommet til et sted med ro og orden, og det vil få deg til også føle deg mer avslappet. Å ha orden i huset er nok en måte å vise ham at du vrkelig bryr deg om hans hjemkomst.

Forbered barna

Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.

Minimer all lyd

Legg spesielt merke til dersom mannen din må kjøre i rushtrafikken. Når han kommer hjem eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.

Vær glad for å se ham

Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Si at det er bra å ha ham hjemme. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagen hans. Han trenger all den romantikken han kan få fra deg.

Ikke!!

Ikke motta ham med plager eller klager. Løs problemene før han kommer hjem, hvis ikke, vent med dem til kvelden kommer. Også, ikke klag dersom han kommer sent hjem til middagen. Regn dette som et lite problem i forhold til hva han kan ha gjennomgått på jobben den dagen. Ikke la barna oversvømme han med problemer eller krav. Bare la dem hilse kort på faren deres.

Vær hyggelig mod ham

Gi ham godstolen eller foreslå at han hviler seg litt på soverommet. Ha en kjølig eller varm drikk klar for ham. Tilby deg gjerne å massere føttene hans, men ikke insister på dette. Snakk til ham med en myk og avslappende stemme. La ham slappe av.

Hør på ham

Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men hans hjemkomst er ikke det korrekte tidspunkt. La ham snakke først, så hører han bedre på hva du har å fortelle ham senere.

La kvelden være hans

Klag aldri dersom han ikke tar deg med ut på restaurant eller i teateret. Prøv å forstå hans stressende og trykkende verden og hans behov for å være hjemme og kunne slappe av. Er han sur og irirtabel, ikke slå tilbake igjen, forstå hans stressende vesen.

Målet

Prøv å gjøre deres hjem til et sted med ro og orden der mannen din kan forfriske seg selv i kropp og ånd. Gjør du dette vil han heller være sammen med deg enn noe annet i verden og han vil bruke all sin fritid på deg og barna. Forsøk å leve etter disse reglene for hjemkomst og se hva som skjer. Dette er den rette måten å få en mann hjem til deg på, ikke ved å klage og være til irritasjon.

Samtale i en heis på IKEA

2010-11-03T18:48:00.000+01:00

"Det er farlig å gå inn i denne butikken her altså!" Det er bergenseren som konstanterer dette, han og kona har fylt handlevogna med flatpakkede varer, ting og tang. "Jeg skulle bare ha et nattbord jeg..." kremter jeg, og kikker skamfult ned på min egen overfylte handlevogn. "Ja, vi skulle bare ha en stol - og den fikk vi ikke en gang!" Bergenseren ler litt og kikker på kona som rister lett på hodet. "Jai skulle bare kikke litt jai!" sier fjerdemann i heisen. Han har åtte store flatpakker på tralla si, sansynligvis vil han bli sittende på stuegulvet og svette, skru, hamre, rive fra hverandre, lime sammen igjen og spikre til langt ut i neste uke. Vi smiler litt til hverandre i det vi går ut av heisen og skiller lag. Vi er alle i samme båt - vi har alle gått i IKEA-fella...

Haust

2010-10-28T16:15:00.000+02:00

No er det haust. Mørketid, innetid, kose seg-tid, tid for haustmusikk:

Sivert Høyem - Into the sea
John Mayer - Who says
Jack Johnson - Banana Pancakes
Haddy N´Jie - Alfacar
Thomas Dybdahl - Adelaide
Counting Crows - Raining in Baltimore
Coldplay - Til Kingdome Come
Ane Brun - The treehouse song
Ingrid Olava - Back to love
Christel Alsos - Come back to me
Kings of Convenience - Homesick
Jewel - Standing still
Melissa Horn og Lars Winnerback - Som jag hade dig førut
The Beatles - Blackbird

Draumetyding

2010-10-19T13:14:00.000+02:00

Å ha livleg fantasi er ein god ting. Eller, den kan vere ein god ting, om ein til dømes skal skriva stil på skulen, eller ei stor øverrasking er under planlegging og ein treng ei lita kvit løgn eller to. Men om han vert litt i livlegaste laget, som i mitt tilfelle, kan det verte heller slitsamt. Særskild om natta. Natta er til for å kvila, lade batteriane, samle kreftar slik at ein kan vakne utkvilt og morgonfresk, klar for ein ny dag med nye utfordringar. Kvile for både kropp og sjel.

Men så er me menneskje altså utstyrt med ein hjerne sammensatt av hundrevis milliardar nervecellar. Heldigvis kan du godt seia, dette er jo noko av det som skil oss frå dyrane, og det må vel seiast å vera ein god ting. Eg meinar, eg er jo takksam for at eg slepp å dela bur med Julius, om han er aldri så søt og sjarmerande. Men no var det ikkje Julius dette skulle handle om, tilbake til menneskjehjernen. For det er nettop denne som styrar fantasien og draumane våre. I fylgje fagfolk er draumar eit resultat av dagens opplevingar, det er hjernen som bearbeidar inntrykk og opplevingar. Andre meinar at draumane er underbevisstheita vår som vil seia oss noko, at draumane kan tydast og gje meining. Det er her eg byrjar verte alvorleg bekymra.

Sidan eg er av dei som er utstyrt med øve gjennomsnittet livleg fantasi, er det ikkje måte på kva som dukkar opp i draumar om natta. Den siste veka til dømes, var eg i Bergen natt til fredag, der mi kjære mormor hadde gått til innkjøp av paljettlue med matchande sko og vest. Natt til laurdag var eg i Gurid og Jan Arilds bryllaup i Oslo, der dei hadde valgt å gjera heile seremonien i kyrkja til ein musikal med dans, sang og feiande flotte kostymar. Natt til sundag var eg på busstur i Åseral saman med Anne Elin, begge to i matchanda pastellfarga onepiece for anledninga. Natt til mandag song eg duett med Bjørn Eidsvåg på ein restaurant i Bergen, for deretter å ta turen til Iveland der eg hadde funnet meg ein kjærast som var ein liten tanke sinnsforvirra. Og natt til i dag, tysdag, var eg bornepassar for prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus medan Kronprinsparet åt frokost på utekafè ein eller annan stad i Setesdal. For å nemne noke...

Med andre ord er det ikkje alltid at eg kjenner meg så veldig utkvilt og opplada etter ei natt i horisontalen. Det følast meir som displayet mitt blinkar raudt og skrikar "Lågt batterinivå! Gjeng på reservestraum, kople til straumkjelde med det same, ellers kan viktig informasjon gå tapt!"

Desse nattlege opplevingane kan også resultera i ukritiske og meiningslause handlingar. Så om nokon av dykk mottek kryptiske SMSar eller mystiske telefonoppringningar på nattestid, så vil eg berre beklage på det sterkaste no med det same. Men eg kan jo berre tala for meg sjølve. Kva Håkon Magnus, Mette Marit og Bjørn Eidsvåg gjer med min telefon medan eg søv, det kan eg jo ikkje svara for...

Vekas inspirasjon

2010-10-04T12:02:00.002+02:00

I går var eg på kino og såg "Eat, pray, love". Og trass i den eine mannen som hadde vorte lurt med på kino av kåna si og ikkje klarte å halde etarholet lukka og kommentarane for seg sjølve, så var denne filmen veldig inspirerande!

Så no skal eg skilja meg frå den mannen eg ikkje har, seie opp den jobben eg heller ikkje har, og leggja ut på reise verda rundt. Ete italiensk mat, verte kjent med kloke, tannlause medisinmenn på Bali, bu i ein bungalow med eige meditasjonsrom i India, og verte eit visare, lykkelegare menneskje i balanse med meg sjølve.

Nydelig dag. Nydelig sang!

2010-09-29T11:46:00.002+02:00

Sammen til verdens ende

2010-09-14T19:47:00.002+02:00

Har nettop ledd og grenet (les:hulket) meg gjennom denne boka. Anbefales på det varmeste!

Les mer om historien bak boka på: www.gjorenforskjell.no

Dagens lille snutt

2010-09-11T18:32:00.003+02:00

Kundevennlig eller overvennlig?

2010-09-08T23:43:00.000+02:00

”Heeei!!” Ekspeditøren ønsker meg velkommen med en slik entusiasme at jeg et lite øyeblikk tror vi er gamle bekjente. Jeg blar febrilsk i mine mentale årbøker og konstanterer til slutt med at; Nei, jeg kjenner ikke denne dama, og dette er mest sannsynlig måten hun tar i mot alle sine kunder på. ”Ser du etter noe spesielt i dag eller?” ”Nei takk, jeg vil gjerne bare kikke litt” sier jeg, og beveger meg målbevisst over gulvet mot andre enden av butikken. Jeg ser en topp jeg liker, og allerede før jeg har rukket å snu prislappen kjenner jeg parfymelukta bak meg. ”Ja, den der er kjempefin alstå! Vi har den i flere farger også, hvilke farger liker du? Jeg ville sagt rosa, men det er kanskje ikke helt din farge? Hva med brun? Grå? Blå? Lilla…?” Jeg begriper ikke hvordan denne dama klarer å bevege seg så fort mellom stativene, det skjer i lysest hastighet, og verken øynene eller hjernen min klarer å holde tritt. ”Å ja, så fint… Men jeg tror bare jeg vil kikke litt videre jeg!” Toppen havner fort tilbake på stativet igjen. ”Ja, selvføøølgelig! Bare kooos deg du, så skriker du ut hvis jeg kan hjelpe deg, ikke sant?? Hm?? Flott!!” Nå smiler hun så bredt at jeg nesten kan telle tannfyllingene helt bak til visdomstennene.

Mens ekspeditøren er opptatt med å hjelpe en annen kunde, sniker jeg meg inn i prøverommet og nyter et øyeblikks fred. Hiver på meg buksa som jeg nappa med meg i farta, bare for å konstantere at den er i helt feil størrelse. Slikt har man ikke tid til å sjekke når man er på flukt. Så skjer det. Parfymelukta og lyden av høye heler i en viss bestemt takt avslører at jeg har blitt oppdaget. ”Åssen går det der inne, fant du noe som passa??” ”Ehm, jo da… ” SVUSJ!! Så var det gjort. I et brøkdel av et sekund er gardinet blitt trukket fra, ikke fra innsiden, og jeg beordres til å komme ut slik at hun kan betrakte meg fra alle vinkler. Jeg ser nedover den altfor store buksa som henger i bulker både her og der, og føler at jeg har vært offer for ”klipp og lim” hvor jeg har fått underkroppen til en åtti år gammel dame. Gribben er ikke enig. ”Næææ, så fin da! Den sitter jo akkurat som den skal, synes du ikke? Og vet du hva? Jeg har akkurat den rette blusen til den buksa, bare vent litt!” Blusen? Sa hun bluse?? Hjelpes, nå har hun tenkt å klippe og lime igjen, og denne gangen skal jeg bli åtti også fra livet og opp. Jeg venter motvillig og bestemmer meg for å smøre meg med tålmodighet nok til å rekke noen minutter til. Såpass oppdragelse har jeg da fått.

Nok en gang i et imponerende tempo kommer hun strenende, eller flaksende, jeg vet faktisk ikke hvilket ord som best beskriver denne måten å nærme seg et bytte på. Og denne gangen har hun et nytt plagg hengende over armen. Eller vent, ikke ett – men to, eller tre..? Jada, hun kan sitt spill denne dama her. ”Se på dette nydelige sjalet, er ikke det bare aldeles vidunderlig i fargene?? Det er jo veeeeldig mye denne fargen som kommer nå i høst, og så står den jo så fint til øynene dine! La meg se… Ja, se der ja!!!” Nå har hun nærmest vikla sjalet rundt hodet på meg for å ta dette vidunderlige fargespillet i nærmere øyensyn. ”Ja, var det ikke det jeg tenkte? Nydelig altså! Laila, du bare må komme og se, er du ikke enig at dette er helt rett farge til henne?” Jeg kaldsvetter nedover ryggen og er innetulla i et sjal som varmer mine allerede glodheite ører. Akkurat da jeg trodde at det ikke kunne bli verre, så dukker Laila opp. Så er det altså to av dem!!

Overlevelsesinstinktet mitt tar overhånd, og jeg prøver å se så begeistra ut som over hodet mulig da jeg proklamerer at jeg er veldig takknemlig for all hjelp og komplimenter for mine, for anledningen visstnok smaragdgrønne øyne, men at jeg nå gjerne vil prøve alle de andre flotte plaggene jeg har fått tildelt. Og selvfølgelig, så må de baaare gå og hjelpe andre kunder – jeg lover på tro og ære å skrike ut hvis jeg trenger assistanse.

Planen funker, både Laila og Gribben tripper av gårde, og jeg skjønner at det er nå det gjelder. Tiden er knapp og rømningsveiene få, så her gjelder det å tenke fort, bevege seg uhørlig og minst mulig synlig. Jeg sniker, kryper, lister og lurer – og så endelig er jeg ute i frisk luft igjen. Uten bukse, sjal, genser, bluse, smykke eller noe som helst annet nytt som fremhever verken det ene eller det andre. Neste stopp Narvesen! Nå skal nervene roes med Ali, Evergood, Friele eller hvem som helst andre som kurerer gruff. Shoppingen er definitivt over for denne gang!

Jaddah!

2010-09-03T22:49:00.001+02:00

Ja, slik kan det óg seiast...

2010-08-25T13:26:00.000+02:00

Annonse frå Fædrelandsvennen 1929

Litt sjukepleiahumor ein tysdags morgon...

2010-08-24T06:18:00.003+02:00

Det finnast framleis kvardagsenglar

2010-08-18T22:34:00.001+02:00

Her om dagen då eg kom heim frå ei hektisk kveldsvakt, låg det eit koseleg kort frå Bodil og venta på meg på stovebordet. Og i dag fekk eg ei pakke med kanonfine heimelaga gåver frå Olaug! Ikkje har eg åremålsdag, ikkje er det jol, og ikkje har eg gjort noke for å fortene desse herlige gåvene. Eg er rett og slett berre så heldig at eg kjenner slike fantastiske kvardagsenglar som sprer rundt seg med glede.

Heldige meg!

På toppen av det heile fann eg desse blomane i Jegersberg :)

Haust

2010-08-18T01:55:00.003+02:00

Kven har sagt at hausten er ei trist årstid? Eg gledar meg til hauststormane tek til, og har allereie rota fram lua og tjukkesokkane. Og så har eg byrja å skriva på nynorsk. Fordi det er koseleg. Og det lyt ein vera om hausten. Koseleg altså. Fram med styvlar og sydvest, no skal hausten plaskast inn!

Me gjeng mot ljosare tider. I alle fall innomhus!

Torunn er urban og slengjer i hop ein slik ein kaffe latte på null komma nix!

Med fare for å virke litt eplekjekk...

Frk Galteland ytrar sin hugleik til Møllers Tran. Tok ho for mykje skal tru?

Influensa, berre prøv deg. Her skal du motstand få!

No vert det andre bollar

Dagen er ikkje heilt den same utan...

Kjerstis husmortips

Kva skulle ein gjæra utan Idun?

Litt haustver må ein regna med...

I vranglås

2010-08-14T18:07:00.000+02:00

Det er fredag, jeg har frihelg og skal hjelpe storesøster med å flytte inn i ny leilighet i Oslo. Bagen er pakka og jeg er mer enn klar for jentetur, nå skal jeg bare hive de siste tingene ut i bilen og sette kursen mot Moisund for å hente Marit. Men i det jeg snur meg for å plukke opp den siste posen, hører jeg at bildøra smekker igjen bak meg, etterfulgt av sentrallåsens kjenningsmelodi og en særs intens tyverialarm. Jeg reagerer som det seg hør og bør for en jente, drar meg i håret, hopper opp og ned og spør Torunn gang på gang hva i alle dager jeg skal gjøre nå?? Nøkkelen ligger jo i setet, inni bilen! Snartenkt som hun er, min kjære bofelle, løper hun inn for å finne reservenøkkelen min. Hun fant aldri denne, og hvor den befant seg velger jeg å ikke utdype noe særlig mer. Noen hemmeligheter bør man bare gjemme bort og låse ned. I hanskerommet for eksempel.

Etter noen pinefulle minutter kommer en av våre kjære naboer meg til unnsetning. Han er over gjennomsnittet nevenyttig og gjør en beundringsverdig innsats for å bryte seg inn i bilen min. Men gliset viser seg å være ganske så tyverisikker, så etter en stund bestemmer jeg meg for at tiden er inne for å krype til korset og ringe Falken. Det stod ”Typisk kvinnfolk” skrevet over hele den telefonsamtalen, og jeg hadde mest lyst til å gå og marinere meg selv i skam. Men pytt sann, jeg kommer jo aldri til å treffe disse folkene mer, tenkte jeg. Feil igjen! For damen i andre enden hadde vært så elskverdig å plukke ut den eneste setesdølen hun kunne finne, og sendte en sambygding fra tjukkaste Moisund for å ordne opp i krisa.

For å gjøre en lang historie litt kortere, Mr Haugland har tydeligvis brutt seg inn i mer enn èn bil i sitt liv. Han utførte underverk med tape og ståltråd, og jeg kunne bare se med beundring på at han klarte å vippe veska mi ned fra setet, snu nøkkelen rundt og trykke på knappen slik at dørene låste seg opp igjen (og her snakker vi ikke en liten snerten håndveske altså, vi snakker jente har pakka til Oslotur-veske)…

Så var problemet løst, og jeg kunne endelig sette kursen nordover. Denne lille uforutsette hendelsen hadde selvfølgelig forskjøvet tidsskjemaet litt, så innen vi kom av gårde fra Moisund med flyttelasset, så var klokka allerede passert BarneTV-tid. Men hva gjorde vel det, vi skulle jo bare rett til leiligheten og sove likevel! Trodde vi…

Men da vi stod utenfor døra på Majorstuen og satte nøkkelen i døra, da skjedde det ingen verdens ting. Nøkkelen ville ikke rikke seg verken i den ene eller andre retningen, og det ville ikke noen av de andre to nøklene vi hadde fått tilsendt heller. Så der stod vi, klokka tolv på natta, med bilen full av pakkenelliker og kom ikke inn. Så da blei det hotell i stedet, og dagen etter kom vaktmesteren oss til unsetning med en universalnøkkel. Så vi brukte god tid på hotellfrokosten og ladet opp til en lang dag på IKEA, for deretter å bruke kvelden på å flytte inn, pynte og dekorere, og avslutte med en bedre middag. Men nei, feil igjen!

I det vi åpnet døra til leiligheten kom det dinglende noen lause ledninger fra taket, og da vi trykket på lysbryteren var det ingen reaksjon. Mørkt som i grava, ingen elektrisitet. Men selv i det dårlige lyset var det fullt mulig å se at det var en stund siden forrige gang det hadde blitt foretatt en vårrengjøring her i gården. Gulvene var så skitne at skoene nesten hang igjen i gulvbelegget da vi gikk, og selv om komfyren var borte – så var matrestene så absolutt blitt værende igjen. Det samme var en badeshorts, et par håndklær og en badehylle med hår og mygla såpe på.

Som du kanskje skjønner, så måtte dekoreringa vente litt. Vi dro på bunnpris for å kjøpe grønnsåpe og salmiakk, og brukte resten av kvelden på å få bort det øverste laget med skitt. Og da vi til slutt hadde tatt sjansen på å rulle ut madrassene og funnet fra puter og dyner, da bestemte vi oss for at det frista mer å tilbringe natten i bilen på E18. Så da pakket vi sammen sakene våre, smekket døren bak oss og satte kursen hjemover igjen. Nøyaktig et døgn etter at vi kom. Til høsten melder jeg meg på kveldskurs i nøkkelfiling og innbruddsteknikk!

Fuglefrø og havrekli

2010-07-26T23:50:00.002+02:00

Hvert år når bikinisesongen nærmer seg, da går salget av treningsapparater, svettebånd og joggesko rett til himmels. Det samme gjør salget av gulrøtter, brokkoli, havregryn, avføringsmiddel og nøtter og frø i alle varianter. Jeg tror ikke Fedon Lindberg feirer jul i desember, han venter til månedsskiftet mai/juni, og da er det helt sikkert jul og bursdag på en gang. Folk går helt av skaftet, de rister shaker og baker brød som verken inneholder karbohydrater, fett eller noe annet spiselig. De holder seg langt unna kaker og is, og får svettetokter bare de ser en Stratos.

Oppskrifter utveksles og testes, og det meste er jo kjeeeeempegodt også. Littegranne tørt kanskje, og smakløst. Og vanskelig å tygge. Men bortsett fra det, så er det ingenting å sette fingeren på! Og så kan man jo ha et tilnærmet normalt kosthold også, selvfølgelig. Det eneste man ikke kan spise, er brød, pasta, poteter, frukt, juice, kaker, is og godteri. Og ellers alt som inneholder sukker da. Null problem!

Det som er så flott, er at veldig mange lykkes med denne måten å slanke seg på. De kommer i mål, og innen kalenderen viser slutten av november er de fleste klare for å ta fatt på bikinisesongen… Tenk så kjedelig hvis de hadde droppet fuglefrøene, tatt med seg grillmaten og kost seg på stranda hele sommeren med kroppen full av karbohydrater, is og jordbær! Fysj!

Sommer, sol og shopping

2010-07-25T00:12:00.000+02:00

Det er sommer og fellesferie. Butikkene er fulle av salg, og lommebøkene er fulle av feriepenger. Jeg vet ikke hvem som pines mest; damene som løper foran på høyhelte sko, eller ektemannen som kommer etter som et slips, med mord i blikket og svetten rennende nedover pannen. Eller når jeg tenker meg om, så er det vel mest snakk om kjærester og forloveder, ikke ektemenn. Hadde de hatt ring på fingeren og avtalen i boks, er det vel heller tvilsomt at de hadde blitt frivillig med på denne kvinnedominerte sporten.

Damene i tet har vært på kino og sett ”Sex og singelliv” og lært at ”har du lyst, har du lov. – Fordi du fortjener det!” De har også lært at enhver jente med respekt for seg selv lar joggeskoene ligge hjemme og tropper opp i stilettheler og lårkort kjole, med veske fra Gucci i den ene hånda og en moteriktig kaffekopp i den andre. Da er det simpelthen ikke flere hender igjen til å bære, og dermed må hjelp medbringes. Men det skulle da bare mangle? Er det ikke dette man kaller kvalitetstid?

Det er i grunnen ganske artig å slå seg ned på en benk i Markens og observere hvordan feriepengene formelig flyr gjennom lufta og omformes til poser fra Body Shop, Vero Moda, Kid Interiør, Cubus og Mestergull. Og enda artigere er det kanskje å ta seg en tur rundt i butikkene og se på slitne mannfolk som i ren utmattelse har slengt seg ned i en ”mannestol”, strategisk plassert rett utenfor prøverommene. I halvsøvne serverer de innøvde komplimenter med mer eller mindre innlevelse: ”Jada, den var kjempefin. Ta den! Om den var finere i blå? Finnes den i blå? Å, det var den du prøvde i stad ja? Jeg sa du var fin i den òg? Ja, da var du vel det da..”. Mens andre, som har vært med i gamet en stund, ikke lenger legger så stor innsats i å pakke inn budskapet: ”Vet du hva? Jeg har seriøst ikke sett forskjell på noen av de fem siste buksene du har prøvd jeg.”

Det sies at det å dra på ferie sammen er rene rottegifta for et parforhold, og det forundrer meg om ikke en liten tur i Markens kan gjøre samme skaden. For om ikke feriepenger er roten til alt vondt, så kan de nå i hvertfall skape bekymring for liten og for stor. Og litt underholdning da, for oss som sitter og ser på!

Sommerlykke

2010-07-07T00:27:00.005+02:00

Jeg våkner tidlig av fjerne måkeskrik og solstråler som allerede varmer, kjenner at sjølufta fyller hele rommet, og at dyna er mykere enn noen gang før. Jeg tar noen steg over hyttegulvet og lister meg mot døra. Hører at resten av gjengen fremdeles sover tungt og nyter late feriedager langt fra vekkerklokker og rushtrafikk.

Etter en tur på utedo setter jeg meg på trappa med kaffekoppen, og vinker over til naboholmen hvor de hører på reiseradioen og spiser frokost på brygga. Jeg tenker at i dag må det bli et bad,etter at jeg har prøve fiskelykka. Og kanskje kan vi ta en båttur? Eller kanskje vi ikke skal gjøre noen verdens ting, bare sløve på bryggekanten, spise jordbær og dyppe "tean i tanga" mens vi lar humla suse og dagen gli forbi? Så kan vi ta frem gitaren når det lir mot kveld og det er fyr på grillen, når vi er sånn passe solbrente og har håret fullt av saltvann.

Og når sola har blitt en rød stripe i horisonten, da skal jeg krype under dyna og være deilig trett etter sol og sjø, og så skal jeg sovne mens jeg klør på et myggstikk og tenker at "Dette er sommer. Dette er lykke."

Shopping: Terapi eller tortur?

2010-06-25T21:57:00.001+02:00

Livet består som kjent av både gode og onde dager. For de fleste av oss er det heldigvis flest gode, men når de onde først dukker opp.. Ja da frister det mest å gå i hi! Dager der du står opp med feil fot, snubler i den rette foten, smeller hauet i bokhylla, tetter dassen, kutter deg på brødkniven og kommer for seint på jobb. Kjent? En ulykke kommer jo sjelden aleine, men uansett hvor stor eller liten krisen er, så er det èn ting som hjelper for det meste: Shoppingterapi! Eller gjør det nå egentlig det..?

Når selvmedlidenheten og "det er ingen i hele verden som har det så vondt som meg-mentaliteten" tar overhånd, føles det veldig rett å invitere gode, gamle, trofaste Mr. Visa med en tur på Sørlandssenteret. Fordi jeg fortjener det! Men selv om intensjonen er aldri så god, så er det ikke til å stikke under en stol at det som ser utrolig lekkert ut på underernærte utstillingsdukker, ikke sklir like lett på oss som har for vane å innta fast føde. Det strammer der det ikke skal stramme, og slenger der det definitivt ikke skal slenge. Akkompagnert av røntgenlys fra oven og sokkemerker på leggene er det noe med dette prøveromscenarioet som ikke akkurat løfter en nedtrykt sjel.

På vei ut av butikken finner jeg kanskje en genser som dekker akkurat der den skal dekke og ikke strammer verken der den skal eller der den ikke skal. Utrolig praktisk! Jeg røsker også med meg en hårfarge, en pinsett og en flaske selvbruningskrem. Nok en gang takk til røntgenstrålenes ubarmhjertige ærlighet! Mens jeg står i kø for å betale, overhører jeg fjortisjentenes klagesang fra prøverommet: "Shit, æ tror du må finne en størrelse større altså, xxxs blei bare en tanke for liten asså.. Må seriøst på slanker`n!!"

Før jeg setter kursen mot parkeringsplassen for å starte operasjon "finn bilen" svipper jeg innom Narvesen og får med meg en sjokolade eller fem. Fordi jeg fortjener det!

Bil og sånt

2010-06-14T18:51:00.001+02:00

Det har ikke blitt så mange blogginnlegg i det siste, dette skyldes delvis at jeg har kjøpt meg bil og er i lykkerus, biltåka eller kall det hva du vil. Men hverdagen har likevel ikke bare bestått av bil i det siste. Jeg har også utløst samtlige av husets brannalarmer i et forsøk på å briljere med mine kokkeferdigheter, vært på shopping og satt igjen varene på Sørlandssenteret et sted, kremert ett stykk lunsj, og latt Torunn stå halvannen time på Telemarksporten og vente fordi jeg ikke klarte å finne veien tilbake fra Porsgrunn sentrum, bare for å nevne noe. Så alt er som det pleier, med andre ord. Jeg satser på at det blir flere innlegg etter hvert, når jeg blir lei av å kjøre rundt uten mål og mening (også kalt brifing). Altså ikke en av de nærmeste dagene...

Ikke for å skryte selvfølgelig....

Vakre Setesdalen

2010-05-14T01:25:00.003+02:00

Er helsa god, er allting godt :)

2010-05-09T02:07:00.002+02:00

Se film her!

Forandring fryder (?)

2010-04-30T11:10:00.000+02:00

Etter årevis diskret eller mindre diskret hinting lot endelig mamma seg overtale til å pusse opp kjøkkenet. Jippi! Endelig skulle nittitallet få hvile i fred også her, på tide å kvitte seg med mørkerøde vegger og brystpanel! Vi begynte med friskt mot, dro opp til Fargehuset på Evje og fylte bilen med maling, ruller, pensler og maskeringstape, og interiørrådgiver Olaug forklarte nøye hvilken maling som skulle til hvilken del av kjøkkenet. Denne malingen til panel, den til tak, grønn rulle til grønt malingsspann og så videre... Spannene blei markert med sprittusj. Idiotsikkert!

Så, etter at kjøkkenet var grundig vasket og skrubbet i alle krinkler og kroker, begynte malingen. Hu hei hvor det gikk unna! Vi tapet og pussa og malte og rulla, og vips! På bare nonen timer hadde vi fått et helt nytt kjøkken, lyst og fint! Og mor i huset, ja ho så virkelig så fornøyd ut! Dette må jeg benytte meg av tenkte jeg, og foreslo om vi ikke like godt skulle fortsette i ganga når vi først var så godt i gang? Hun dro litt på det, men lot seg snart overtale.

Så var det på`an igjen da, med pussing og taping og rulling og maling. Og rulling og maling. Og rulling og maling og rulling og... Det viste seg at dette prosjektet skulle ta litt lenger tid enn kjøkkenet. Litt flere vegger som skulle males, betraktelig mange flere dører som skulle pusses, og en hel haug med krinkel-kroker gjorde at det hele begynte å virke ganske uoverkommelig. Jeg prøvde å holde motet oppe, for som ho mor påpekte et par ganger, så var det jo tross alt jeg som hadde dradd i gang dette her.

Etter som timene (og dagene!) gikk, var det akkurat som vi gikk inn i en slags maletranse. Rull opp, rull ned, rull opp, rull ned... Kanskje var vi litt påvirket av malingslukta også? Jeg liker å skylde på det.. For etter hvert var det akkurat som om vi ikke merket at malingen dryppet ned på plastiken som dekket gulvet, som igjen hang seg fast under skoene og fulgte med oss hvor enn vi gikk, helt til den lå i en krøll midt på gulvet - som ble dekorert i mange fantasifulle mønster i nyansen "Skandivavisk lys". Eller hvitt, som mamma liker å kalle det. Det var heller ingen som merket at lokkene på malingsspanenne blei bytta rundt underveis, de lokkene som var merka med spsittusj. Så plutselig var det ikke grønn rulle i grønt spann, nå var det rosa rulle i... Nei, åssen var nå dette? Hvilken maling skulle på tapeten, hvilken skulle på panelet og hvilken skulle på dørene? Vi tok en råsjans. Så er det kanskje en tanke mer glans på den ene veggen, kan nå det være så nøye?

På onsdagen måtte vi ha en pause, så da gikk turen til Sørlandssenteret. Bare en liten snartur, for å kjøpe gardiner - av den ferdigsydde typen fra KID, klar til å henge rett opp. Kjapt og enkelt! Og det fant vi, men vi fant også nye dørhåndtak, ny brødkurv, brødboks, duker og løpere, lys, blomster og krydderstativ. Og vips! Så blei det ikke en snartur, men en åtte timers tur. Og da vi kom hjem måtte gardinene bare sys opp littegranne. Bare litt, dette skulle være fort gjort. Men timene gikk, og klokka passerte halv fire på natta før de fiks ferdige gardinene var klare til å henges opp - kjapt og enkelt! Da var mamma krokrygga etter å ha hengt over symaskinen i timesvis, og jeg var full av maling fra hårfestet til storetåa. Stemninga var laber.

For å gjøre en allerede lang historie bittelitt kortere, så blei vi ferdige til slutt. På torsdags kveld, fire dager etter oppstart, etter at alle gulv var skrapt for maling, kvadratcentimeter for kvadratcentimeter, og vi etter tur hadde blitt lagt i bløtt i badekaret, hadde både kjøkken og to ganger fått nytt liv - nå er det skandinavisk lyst fra tak til gulv, lyst og fint. Så kunne vi endelig slenge oss ned i hver vår sofa med kaffekoppen og gratulere oss selv med vel utført arbeid. På TV var det "Tid for hjem" hvor de høylydt proklamerte at "Nå er det helt ut med lyse nyanser, i år er det knallfarger som er inn igjen. Mørke rødt og gult for eksempel!"

Søvnens Engler

2010-04-24T23:08:00.007+02:00

   Da barnet sov in
        med hånd under kind,
        kom englerne til
        med latter og spil.
   Da barnet, det vågned,

stod moderen over:
Du smiler så vakert, du små,

når du sover.

        Dets mor gik til Gud,
        og barnet kom ud;
        det sovnede in
        med tårer på kind;
   men hørte straks latter
   og moder-ord ømme;
   ti englerne fulgte med
   barnlige drømme.

        Snart blev det så stort,
        at tåren frøs bort,
        det sovnede in
        med tanker i sinn;
   men englerne veg ej;
   de svævede over,
   tog tanken og hvisked:
   "Hav fred, mens du sover!"

     -Bjørnstjerne Bjørnson

Ich liebe es

2010-04-24T11:16:00.001+02:00

50-tallet er tilbake!

Skrivesperre

2010-04-21T23:49:00.002+02:00

Har litt sperre på skrivefronten for tida. Så da blei det en liten fornying av bloggen i stedet, og noen herlige bilder jeg fant :)

Farvel Filippinene

2010-04-06T13:30:00.003+02:00

Dette har jeg lært:
- Det er syvsoveri å sove lenger enn til kl 06

- Når temperaturen stiger til over 30-tallet, svetter man på de merkeligste steder

- Jeg er en ganske habil kakerlakkmorder

- Det bør jobbe minst seks personer i enhver butikk. Èn til å ekspedere, èn til å putte varene i posen, og fire til å henge rundtforbi i lokalet.

- Tid er et relativt begrep. Klokka seks kan like gjerne bety klokka åtte, og "snart" kan bety alt fra en halvtime til tre timer.

- Kan du ikke identifisere det som ligger på tallerken, er det best å ikke spørre, bare spise.

- Det meget hyppig brukte svaret "Yes, if you like" kan bety alt fra "Ja, det har jeg kjempelyst til!", "Det hørtes kjedelig ut, men OK da", eller "Huff, det er det siste jeg kunne tenke meg".

- Man bør spise minst èn gang i timen

- Er det mulig å tilsette mer sukker og fett til det du skal spise, så gjør det! Desto søtere og feitere, desto bedre!

Dette kommer jeg til aa savne:
- Den avslappede holdningen til livet

- De varme, smilende menneskene

- Musikken

- At det alltid er en grunn til aa feire

- Mangoshake

- At klikk-kakker er de eneste skoene jeg trenger

- Det fine vaeret

- Mine nye venner

Dette kommer jeg ikke til aa savne:
- Maten

- Varmen

- Kjendistilvaerelsen

- Tidsbegrepet

- Folketettheten

- Trafikken i Manila

Blandede følelser

2010-04-06T13:20:00.001+02:00

I går satte Marit og Kjetil seg på flyet og vendte nesa hjemover etter to uker her på Filippinene. Det var utrolig koselig med besøk, og jammen har vi fått gjort litt på disse to ukene! Vi har både vært en tur på Marinduque, shoppa i Manila og feriert på en tropisk øy. Det var stas å vise de landet jeg har bodd de siste tre månedene, og ikke minst var det stas at de fikk treffe noen av de menneskene jeg har blitt så glad i her.

Men som jeg har skrevet litt om tidligere, så har jeg hatt en del hjemlengsel den siste tiden. Til tross for at jeg har blitt kjent med utrolig mange flotte mennesker som har tatt godt i mot meg, så har jeg ikke klart å slå meg til ro med at jeg er på rett sted. Så etter at Marit og Kjetil hadde pakket ut tretten pakker knekkebrød, åtte ukeblader, et par kilo norsk smågodt, tre tuber makrell i tomat, leverpostei, ubegrensede mengder Frielekaffe og andre nødvendigheter som danner et godt grunnlag for at en nordmann kan klare seg månedsvis, om ikke åresvis, hvor som helst i utlandet, så bestemte jeg meg for å dra hjem.

Jeg har tenkt og grublet og fundert på hva som er det rette å gjøre, og kom til slutt frem til at det ikke er riktig å bli værende på Marinduque med den innstillingen at jeg skal "holde ut" de siste månedene. Det er ikke den rette motivasjonen til å gjøre en god jobb. Så klokken seks om morgenen førstkommende fredag setter jeg meg på flyet og setter kursen mot Noreg mitt Noreg. Saa ble det tre maaneder paa Filippinene i stedet for fem! Det er vemodig å dra fra alle de jeg har bitt så glad i, samtidig som jeg gleder meg veldig til å komme hjem. Så det er med blandede følelser jeg drar herfra, men jeg er ganske sikker på at jeg har valgt rett. Sees i Norge :)

Litt av hvert-dagen

2010-03-24T15:50:00.000+01:00

Mesterlig moete
Etter aa ha spist en deilig frokost hos min adoptivfamilie Uglem Bringedal, dro jeg for aa treffe en gjeng med andre nordmenn som hadde invitert meg med paa tur. Forste stopp var hos kunstneren Joey Velasco som, etter aa ha blitt kontaktet av Hilde via mail, hadde invitert oss paa lunsj hjemme hos seg og familien. Og dette var et mote som satte spor! Det er vanskelig aa oppsummere det i en setning, men dette er altsaa en mann som for fem aar siden gikk inn i en dyp deperesjon paa grunn av alvorlig sykdom. Mens han satt isolert paa et morkt rom og var helt paa bunn, begynte han aa leke seg med datterens malesaker, noe som skulle bli begynnelsen paa noe fantastisk. Jeg tror bildene under taler for seg selv!

Han har malt mange fantastiske bilder, og bildet hvor Jesus sitter til bords med tolv gatebarn har en helt spesiell historie knyttet til seg. Han malte dette bildet ut fra fotografier han hadde tatt av tilfeldige gatebarn. Men etter som maleriet ble til begynte han aa faa daarlig samvittighet overfor disse barna, noe som forte til at han sporet de opp og ble kjent med dem og bakgrunnen deres. Dette ble det baade film og bok ut av, og det er umulig aa hoere disse historiene uten at det rosker tak i hjerterota.

Velasco er ikke opptatt av aa tjene penger paa maleriene sine, og han er en utrolig raus mann med mye livsvisdom. Som sagt, dette var et sterkt mote. Jeg foeler meg utolig heldig som fikk treffe denne mannen. Da vi dro derfra hadde vi veskene fulle av boker og kalendere som vi fikk i gave, i tillegg til mange nye inntrykk og verdifulle tankevekkere i hodet.

Shoppingmall og felles Facebook
Etter dette mesterlige moetet og etter aa ha pakket sammen sakene mine, konstantert at jeg har falt for fristelsen og handlet mer enn det er plass til i kofferten, dro jeg til Shopwise og handlet mer mat enn jeg klarte aa baere, foer jeg fant meg en taxi og satte kursen mot gjestehuset hvor jeg naa skal bo et par netter. I allefall haapet jeg at det var der jeg var paa vei, for taxisjaaforen jeg fant meg snakket omtrent like mye engelsk som jeg snakker tagalog.

Gerard som han hette, begynte hver setning meg "you know my", enten det var et sporsmaal eller ei, og enten han snakket om meg eller ham selv. Og denne maaten aa snakke engelsk paa tok det litt tid aa komme inn i. Men etter noen kilometer tror jeg jammen jeg klarte aa knekke spraakkoden. Samtalen foregikk omtrent saann:

Gerard: You know my house or Araneta? (Bor du i Araneta Village?)
Siri: Do you have a house in Araneta Village to?
G: Yes, you know hotel, you know kaibigan house? (Bor du paa hotell eller hos en venn?)
S: No, I live in a guesthouse.
G: Ooooh! Gisshouse...! Gasshouse?
S: (Tenker det er like greit aa legge temaet dodt og forholder seg derfor taus)
G: Look!!!! Shoppingmall! You know my shoppingmall?
S: (har for lengst har merket at det er omtrent like mange shoppingmall her som det er postkasser i Norge og blir derfor ikke nevneverdig overrasket over denne opplysningen) Yes.. Shoppingmall!
G: Look!! Train! You know my train sa Europe? (Har dere tog i Europa?)
S: Yes, we have trains in Norway also, but they are on the ground, not on in the sky. (Ler litt av seg selv og er riktig saa fornoyd med denne kommentaren)
G: Aaah! (kloer seg forvirret i hodet og kikker ut av vinduet).
G: Look!!! Shoppingmall!!! You know my shoppingmall?
S: Yes, we have them in Norway also.
G: (Ser meget overrasket ut). You know my shoppingmall Europe?? (Har dere handlesenter i Europa ogsaa??)
G: You know my friend speak english? (Oversettelse ikke tilgjengelig)
S: Your friend speak english?
G: You know my english and tagalog? (??)
S: You speak english?
G: You knw my friend speak english?
S: Your friend or my friend?
G: Aaaah!
S: (lurer paa hva hun nettop svarte paa, det syntes i allefall aa vaere meget oppklarende)
G: Look!! Shoppingmall!
S: (Fortsetter aa nikke og smile og svare i vildensky helt til hun ser en kjent port og er lykkelig for aa ha kommet frem til rett sted).

Akkurat naa sitter jeg og oppdaterer blogg og sjekker facebook mens en sytten aar gammel jente jeg ikke kjenner og aldri har sett for, sitter ved siden av meg og kikker paa. Hun skjonner ikke baeret selvfolgelig, men har visst stor glede av aa se paa alle de rare norske bokstavene. Saa naa har jeg provd fellesblogging ogsaa. Ganske sosialt i grunnen!

Kjekt å vite om Filippinene

2010-03-23T10:10:00.002+01:00

Dette var en av overskriftene i heftet som vi fikk på Asiakonferansen forrige uke. Og noen av punktene som nevntes der syntes jeg var så slående at jeg jammen meg kopierer de og lager et aldri så lite blogginnlegg av det:

Mat er viktig for filippinerne. De elsker å spise, mye og ofte. All mat deles. Blant høydepunktene er Balut (kokt egg med halvutviklet andunge inni. Bra for potensen), Dinguan (svin i blod) og bagoong (salt rekepasta). Nam!! Ris er den viktigste ingrediensen i et hvert måltid. Er det ikke ris til, er det per definisjon ikke et skikkelig måltid, og kalles bare "snacks".

Trafikken er det store samtaleemnet i Manila. Hvis man er seint ute (som man som regel er), er det bare å skylde på trafikken. Da får man full forståelse med en gang.

Tid er relativt. "Filipino time" er ca en time for sent. Å være på tida kalles "American time". Er du før tida, skjønner alle at du er norsk...

På filippinsk finnes ikke kjønn i språket, så filippinerne er ofte litt forvirra når de skal si han eller hun på engelsk. Det går litt om hverandre, så menn kan ofte omtales som "she" og damer som "he", mens det i neste setning kan bli motsatt igjen. En helt uproblematisk setning for en filippiner kan være: "John tried to call her sister, but he was not at home, so he left a message".

Den lite rigide holdningen til kjønn gir seg også uttrykk ellers i kulturen, hvor det er relativt stor forekomst av "kjønnsfleksible" mennesker.

Filippinerne er veldig høflige, spesielt mot utlendinger. Alle utlendinger tiltales som Sir eller Ma`am (evt begge deler).

Mobil er uunværlig på Filippinene. Teksting er den store folkesykdommen og Manila regnes som verdens SMS-hovedstad

Lynkurs i filippinsk kommunikasjon

"Oh, you`ve gained weight!" Betyr: "Lenge siden sist! Hvordan har du det? Fint å se deg igjen!"

"For me, I think that perhaps..." Betyr: "Det er et ufravikelig faktm at..." Filippinerne er verdensmestere i indirekte kommunikasjon. Siden de ikke kan si noe rett ut, prøver de heller å få sagt ting gjennom å hinte om det, spøke med det, gjøre det om til et forslag, eller få noen andre til å si det for seg. De synes nordmenn er pinlig direkte, men sier selvfølgelig ikke dette rett ut..!

"Let`s eat!" Kan bety: "Jeg skal spise nå (evt jeg spiser nå), og det ville være uhøflig av meg å ikke invitere deg til å spise sammen med meg, så derfor spør jeg deg om å dele maten med meg. Men jeg mener det egentlig ikke. Særlig siden du er utlending, og det vil bety at jeg må snakke engelsk hee måltidet, og det synes jeg er noe skikkelig pes. Så det jeg egentlig prøver å si er: "Vær så snill, gå og spis med noen andre!"

Ups- and downs

2010-03-13T04:58:00.002+01:00

Ja nå har jeg altså vært her i landet i to måneder. Som jeg har skrevet om tidligere, så hadde jeg en del hjemlengsel i begynnelsen. Det blei litt snørr og tårer og lange kvelder, men så kom det seg litt etter litt. De siste ukene har jeg hatt det veldig bra takket være Hilde og Malene, det var utrolig koselig å ha noen jevnaldrende jenter her å snakke norsk med og dele gleder og frustrasjoner med :)

Denne uka er jeg tilbake i Manila hvor det skal være en konferanse for alle Misjonsalliansens utsendinger i Asia. Så denne uka blir litt annerledes, gleder meg til det! Og etter konferansen er det bare noen dager til mine kjære syskjen Marit og Kjetil lander på Filippinsk jord og skal holde meg med selskap i hele elleve dager. Så nå har jeg masse å se frem til! Hvordan det blir med hjemlengselen når de har reist hjem igjen og jeg skal tilbake til Marinduque som eneste nordmann, det prøver jeg å ikke tenke på enda!

Ellers har jeg også hatt god tilgang på internett de to siste dagene, så da har jeg fått Skypa litt - og det er jo alltid kjærkomment! Hvor mange timer jeg har sittet på Skype og snakket med kjente og kjære der hjemmefra, det egner seg ikke på trykk, men jammen har jeg kost meg!

Jeg hører rykter om sol og påskestemning der hjemme hos dere, det høres jo aldeles wonderschön ut! Håper dere har det bra alle sammen og at OL-abstinensene begynner å avta litt? :) Nok en gang takk for alle koselige mail, jeg koooooser meg når jeg leser om hvordan dere har det der oppe i Nord! Siden jeg skal være en stund her i storbyen nå, så satser jeg på å få oppdatert blogg og mail litt oftere, og gi gjerne en lyd hvis noen vil skype litt ;)

Norge, sett gjennom andre briller

2010-03-13T04:56:00.001+01:00

Noe av det jeg synes er gøy med å reise til utlandet, er at jeg treffer mange mennesker fra forskjellige kulturer. Det er gøy å sammenligne mat, språk, tradisjoner, vaner og normer. Mange av dem jeg treffer har kjenskap til Norge og nordmenn, så på den måten får jeg et lite bilde av hvordan folk opplever oss nordmenn fra utsiden. Og ja, vi er faktisk en tanke komiske!

Her på Marinduque har jeg blandt andre blitt kjent med Karen som kommer fra Malaysia. Hun er gif med Anders som er norsk, og derfor har hun bodd to år på Sunmøre og virkelig fått oppleve norsk kultur på kroppen. Her skal jeg prøve å beskrive hvordan Karen og andre asiater opplever oss nordmenn:

De fleste nordmenn er ganske sjenerte. De snakker ikke for høyt eller for mye, de er nemlig veldig redd for å fornærme andre. Og så er de veldig rettferdige, for eksempel beskytter de Mullah Krekar, en av verdens verste forbrytere, fordi det vil være for farlig for ham å dra tilbake til sitt eget hjemland. Nordmenn er også ganske konfliktsky. Så selv om de er irritert på deg, så er det ikke sikkert at du merker det, det er nemlig sjelden de sier det direkte til deg. Men dette betyr ikke at de er svake og underdanige, nordmenn er egentlig veldig sterke og uavhengige folk.

I Norge er det veldig langt mellom husene, ofte kan du kjøre flere minutter i bil uten å se et eneste hus. Men selv om det er lite folk, er det ikke sånn at alle snakker med hverandre på gata hvis de ikke kjenner hverandre. Det er bare hvis de er ute og går tur, for eksempel i fjellet, da er alle veldig hyggelige og snakker sammen som om de har kjent hverandre lenge.Når de går på ski i Norge, da har alle på seg samme type genser. Den er strikket av en mor eller bestemor og den finnes i flere farger, men de fleste har den i blått eller rødt. Sekken skal helst være litt gammel, gjerne arvet ned gjennom flere generasjoner.

Nordmenn spiser grøt hver lørdag. Sånn er det bare! Alle i hele Norge spiser grøt hver lørdag, og grøten kommer alltid fra den samme produsenten. For sånn er det i Norge skjønner du! Alle meieriprodukter kommer fra Tine, desserten kommer fra Piano, sjokoladen kommer fra Freia, oppvaskmiddelet heter Zalo, fisk kommer fra Findus og kjøtt kommer fra Gilde. Og når de går på fjellet, noe som nordmenn er veldig glad i og gjør hver søndag, så har alle med seg Kvikk Lunsj og appelsin, og kakao på termos. En av de mest spiste middagsrettene i Norge er frossenpizza, og da skal det være at typen Grandiosa.

Til jul får du nesten alltid to eksemplerer av samme gave, spesielt dersom du får musikk. For alle kjøper de samme juleplatene, i fjor var det for eksempel Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga man hørte på. Og dersom du skal besøke nordmenn som bor i utlandet, da tar du med deg Freia melkesjokolade, brunost fra Tine, Makrell i tomat fra Stabburet og kanskje en pakke Saltsild eller en pose smågodt. For dette er selvfølgelig det de savner mest av alt når de er borte hjemmefra!

Dette kan nok være grunnen til at Norge er et av de få landene hvor butikkjeden Lidl ikke klarte å slå gjennom, de er nemlig veldig skeptisk til nye ting, det er nok best å holde seg til det kjente. Et annet eksempel på det er da Solo tok tilbake den gamle logoen på brusflaskene sine etter massiv pågang fra kundene, blandt annet på Facebook. Så fort den gamle logoen var på plass igjen, ja da var alle glade og fornøyde!

Alle nordmenn er veldig opptatt av å leve sunt. De spiser ikke mye godteri, og de har lite sukker i maten. Selv om de drikker kaffe flere ganger til dagen og noen ganger har kaffemat til, så er det nesten aldri noe søtt. De bruker heller ikke mye krydder, og noe av maten kan være ganske smakløs. Dersom du har noen allergier, for eksempel glutenalergi, da får du støtte fra staten siden du må kjøpe matvarer som er dyrere enn gjennomsnittet.

Det er vanlig å bygge sitt eget hus i Norge, og de fleste nordmenn bor i det samme huset hele livet. De er flinke til å hjelpe hverandre med praktiske ting, og dugnad er ganske vanlig. Dersom du for eksempel må måke snø for å komme ut med bilen om morgenen, da kommer det ofte en eldre mann med lua godt dradd ned over ørene, og hjelper deg med måkinga. Men dere snakker ikke sammen, bare måker snø og nikker til hverandre, og så snur han og går hjem igjen...

Det er sommer, det er sol og det er ferie :)

2010-03-11T18:30:00.002+01:00

Forrige helg dro jeg paa ferie med de to kommende syyygesostrene Hilde og Malene, eller Gilda og Mailena om du vil :) Vi dro til en av verdens fineste strender paa Boracay, og dere kan tro vi koste oss!

Reisa var nesten lenger enn selve oppholdet, men det er ingen tvil om at det var verdt det. Sol, strand, mangoshake, massasje, god middag hver dag... Mmmmm!!!

Baaten som frakta oss paa den forste etappen til Mindoro

Terminalen

Saa var det paa tide aa loftes opp i selve baaten

Takk for turen jenter, you rock ;)

Biletar og slikt

2010-03-11T17:22:00.001+01:00

Bilder sier jo som kjent mer enn ord, saa her er et lite knippe

Om disse barna stussa da jeg tok bilde av fottene deres?

Det skal du ikke se bort fra!

Buenavista internettkafe

Titt-titt!

Og hvem er saa denne toffe damen?

Skulle gjerne sagt at det er meg, men det er nok Hilde

som utfordrer skjebnen i naerkontakt med denne svaere billa!

Herlige jenter!

Fisk er sunt aaret rundt

Flere herlige jenter

Lunsj/kokostid

Svinaktig god middag!

Dans i gata

Dancing in the moonlight

2010-03-07T04:03:00.002+01:00

Som jeg allerede har nevnt tidligere, så er mat en viktig del av hverdagen til folk her på Marinduque. Mat, humor og felllesskap med venner og familie. Det er alltid en anledning til å samles og feire, og "ska` det værra, så ska`det værra"! Så da en av damene i gata fylte åtti her om dagen, og Anders tilfeldigvis hadde bursdag samme dagen, ja da skal jeg love deg at det blei liv i gata!

Dagen begynte nøyaktig klokka 04.00. Da møttes vi, venner, naboer og kollegaer utenfor husene deres og sang bursdagssanger og andre sanger i lange baner. Deretter blei vi invitert inn på frokost og snacks før alle gikk hver til sitt for å begynne på dagens aktiviteter.

Seinere på ettermiddagen møttes vi igjen i gata for å ta til på den virkelige feiringen. Da hadde de stekt en hel gris som lå på bordet og gapte, klar til å nytes sammen med alle de andre herlige rettene. Det var naboer, kollegaer, barn, barnebarn, onkler og tanter, fettere og kusiner og mange flere som var samlet. Musikken ljomet fra høyttalerne, og gata var med ett forvandlet til det fineste dansegulv.

Det gikk i vals og cha-cha-cha, tango, salsa og rumba. Den eldre garde satt på fluktstolene sine og kikket på de yngre som svingte seg, og innimellom dristet de seg utpå selv for å vise gamle kunster. Det var mange stråhatter og bomstrete kjoler, rød leppestift og nylakkerte negler å se, og gata var pyntet til fest. Ungene hadde sitt svare strev med å flytte rundt på stolene slik at vi jentene "tilfeldigvis" havnet ved siden av deres litt eldre, single brødre og fettere.

Da vi tuslet hjemover sent den kvelden, kunne vi fremdeles høre lyden av karaoke og spanske rytmer da vi nærmet oss porten vår. Jeg vet ikke hvor lenge festen varte, men jeg vet at jeg gjerne blir med neste gang også!

Struttende mager, råtne tenner og svimle studenter

2010-03-07T03:55:00.000+01:00

Denne uka har jeg igjen funnet frem sykepleieren i meg siden jeg har vært med sykepleierstudentene Hilde og Malene rundt på opplegget deres. På mandag var vi så heldige å få være med på både svangerskapskontroll og tannhelsesjekk her på øya, og det var jammen en artig opplevelse!

Nærmere seksti gravide kvinner møtte opp på helsesjekken denne dagen, og vi blei satt til å måle blodtrykk - noe vi var mer enn fornøyd med! Noen av de fremmøtte så ut som de knapt var fylt fjorten år, mens andre var nærmere førti og ventet sitt åttende eller niende barn. Etter en grunneggende sjekk av mor, fikk de også høre babyens hjerteslag. Stor stas!

I etasjen under foregikk det en tannhelseundersøkelse hvor det møtte opp nærmere hundre pasienter i alle aldersgrupper, med alle salgs problemer. Noe med denne settingen minnet meg om en gammel film. Pasientene satt på gamle kjøkkenstoler, en tannlege stod bak og holdt hodet deres med begge hender mens en annen brukte alle sine krefter på å trekke ut råtne tenner. Pasientene stod i lange rekker og ventet på sin tur, mens de så på sine sambygdinger som stadig blei mer tannlause. I et annet hjørne stod en eldre tannlege med det godt brukte munnbindet hengende fra høyre øre, mens han tok lange drag av sigaretten sin - fremdeles med "sterile" hansker på.

Under dette opplegget blei vi tilfeldigvis kjent med Dr Antonio. Han er utdannet lege, men for øyeblikket er han politiker og stikker bare innom sykehuset med jevne mellomrom for å operere litt, kun som en hobby i følge ham selv.

Vi har snakket om at det hadde vært gøy å ta en tur innom sykehuset her på øya. Og da vi spurte vår nye legevenn om han trodde det ville være mulig for oss å besøke sykehuset en gang, inviterte han oss til å være med samme ettermiddag - han hadde en liten operasjon eller to etter lunsj. Og det var jo selvfølgelig ikke noe vi kunne si nei til! Så vi blei med i hans flunka nye bil med privatsjåfør og fikk en grundig innføring i hans politiske fanesaker mens vi kjørte mot Boac.

Sykehuset i Boac har alt annet enn et godt rykte, og enkelte kaller det "slakterhuset". Så vi var alle spente på hva som ventet oss bak porten her! Da vi kom frem, spaserte vi rett inn på en liten operasjonsstue hvor Dr Antonio slengte på seg et par hansker og satte i gang med å operere en eldre mann som hadde en cyste i ansiktet. Som tilskuere på det bitte lille rommet hadde han oss tre jentene, to-tre sykepleiere, samt noen lokale sykepleierstudenter som stod i døra og kikka på.

Det var ikke en stor operasjon, men vi var kjempefornøyde med å få lov til å være med - noe vi passet på å fortelle Dr Antonio mer enn en gang; "This is very interesting for us, thanks for letting us join you!" Men etter som skalpellen gravde seg lenger og lenger inn i kinnet og han beskreiv at det han gravde ut hadde "ostekonsistens", da fikk plutselig både jeg og Hilde et akutt behov for å sette oss ned med hodet mellom beina og puste dyyyypt inn. Flaut! Og her har jeg gått rundt hele tiden og trodd at jeg var en tøffing! Huff og huff...

Men vi hadde i allefall en innholdsrik dag hvor vi fikk sett flere sider av helsestellet her på Marinduque. Både på godt og vondt! Jeg kjenner at jeg blir mer og mer glad i fastlegen min hjemme i Kristiansand, for ikke å snakke om tannlegen! Hjelpe meg, så heldig jeg er som er født i et av verdens rikeste land...

Varmt, varmere, varmest!

2010-02-28T06:35:00.000+01:00

I dag har jeg egentlig ikke noe aa skrive om, men det ville jo vaert dumt aa ha tilgang til internett og ikke skrive noe som helst? :) Jeg har det fremdeles bare bra. Trives som plomma i egget sammen med mine tre nye samboere, gradestokken stiger og stiger mens jeg svetter og svetter, badetemperaturen kan karakteriseres som over middels lunka, sola skinner fra skyfri himmel, butikken i gata har faatt tak i iskrem (!!!), jeg er solbrent - igjen, og jeg fortsetter aa spise og spise og spise og spise. Saa mest sansynlig kommer jeg hjem til sommeren svidd paa begge sider og tjue kilo tyngre. Life' s good :)

Haaper dere har det bra, takk for mange koselige mail!
Forresten: Ikke noe tsunami i sikte her, saa hakuna matata!

Krisen er over

2010-02-23T09:07:00.000+01:00

Wow, jeg er saa lykkelig! Jeg har funnet en internettcafe, hvis jeg kan kalle den det. Det er i allefall en datamaskin her, og selv om jeg sitter og kikker rett inn i innmaten paa harddisken og det henger ledninger og slenger rundt overalt, saa er jeg i allefall kobla til internett! Jeg har faatt sjekka mailen, den aapner en mail pr tiende minutt, og jeg har til og med faatt sjekka facebook. Saa dette er en god dag :)

Saa til alle dere som blei bekymra for meg da jeg satt her med hjemlengsel og syntes synd på meg selv: Frykt ikke! Krisen er over. Jeg måtte vel bare komme meg over treukers-kneika, så nå er alt bra igjen. Jeg tror nok husbyttet skal ha mye av æren for det, jeg trives jammen godt med å bo i kollektiv! Det er utrolig koselig å stå opp om morgenen og spise frokost med hele gjengen – både de som bor her og de som tilfeldigvis stikker innom- fordi de også har forstått at fellesfrokost smaker mye bedre enn aleinefrokost. Jeg digger at det alltid er liv og røre her, og hvordan hagen vår plutselig forvandles til en festplass med karaokemaskin og det hele – for her er det alltid en grunn til å feire! Her er det alltid åpent hus, og så lages det akkurat dobbelt så mye mat som man tror at man trenger. Så går ryktet med jungeltelegrafen, og plutselig er hele gjengen samlet igjen.

Jeg beundrer omtanken de har for hverandre. Aldri skal noen føle seg utenfor, alle er alltid invitert og alt skal deles. Har du et eple, så deler du det i ti sånn at alle får. Og er du ikke tilstede når snacksen deles ut, da ligger din del og venter på deg når du kommer. Alle skal få :)

Jeg elsker den avslappede holdningen til livet. Det er ingen som stresser, alle ”tar det som det kommer”, og tar det meste med et smil. Og har du sett! Jammen går det alltid bra også, selv uten stress.

Jeg digger ”du er du og du duger-holdningen” som råder her. Alle er seg selv hundre prosent, og alle er akseptert for den de er. Her er folk i alle aldre, fra forskjellige steder i landet og med ulik bakgrunn, men når de er her på øya er de som en stor vennegjeng hvor alle har sin naturlige plass. Jeg digger at Joyce alltid er på diett, og at den aldri begynner før i morgen. Jeg digger at Pyang ikke kan synge men gjør det av full hals likevel – til stående applaus fra resten av gjengen, jeg digger at alle er levende engasjert og fullt oppdatert på Rheyns kjærlighetsliv, jeg digger at Dani er en klovn som alltid har en god – eller mindre god vits på lager, og at alle ler selv om det ikke er morsomt, jeg digger at J.T er alles storebror selv om han ikke er spesielt stor, han har omtanke nok for alle verdens storebrødre til sammen, jeg digger at Eric er alles sjef og samtidig alles kompis, jeg digger måten de stiller opp for hverandre, heier på hverandre, løfter hverandre frem, jeg digger humoren og åpenheten. Ja, jeg rett og slett digger det :)

Og jeg fortsetter gjerne! Her er flere ting jeg simpelthen bare digger med denne øya:

- Å sitte under en palme og vaske klær i en balje

- Å drikke kaffe i hagen klokka seks om morgenen når sola nettopp har stått opp

- Å gå til den eneste restauranten her, midt i ingenmannsland, og sitte på takterrassen og drikke mangojuice mens vi diskuterer livets store og ikke fullt så store spørsmål.

- Å rusle på strandpromenaden om kvelden akkurat i det sola er i ferd med å gå ned i havet et sted, og fiskerne er på vei ut i bangkaene sine.

- Å drikke rett fra kokosnøtta

- At klikk-klakker er det eneste fottøyet jeg trenger

- At det alltid er musikk, sang og dans over alt.

- Å gå på markedet og føle at jeg har reist hundre år tilbake i tid

- Når vi fyller bilen til bristepunktet og drar til ”byen” for å handle

I tillegg til dette fant jeg i dag ut at det er en butikk som ikke ligger så fryktelig langt unna, som har både kaffe, melk og andre ting og tang som folk har bruk for. Så da har jeg både kaffe, melk og havregryn – hva mer kan et menneske trenge da? :)

Håper alt står bra til hjemme også! Det går vel mest i OL kan jeg tenke meg? Det er det ingen som bryr seg om her, tviler på de vet at det er vinter-OLi grunnen. Men jeg slo på TV her om dagen og kom over en engelsk kanal, og det var i grunnen ganske underholdende å høre den britiske kommentatoren uttale de norske navnene. ”Kristen Stjerma Stera and Merit Bjååårgen”. Jeg fikk også se en hel del norske tilskuere med flagg og greier, og til og med Røkke og co på sidelinja. Så da følte jeg meg riktig så hjemme  Vel vel, nok for denne gang! Hej så lenge!

En liten oppdatering

2010-02-20T01:23:00.002+01:00

Hei alle sammen! Her kommer en liten oppdatering :) Dette har skjedd siden sist:

 Jeg kom meg trygt tilbake til Marinduque

 Jeg har flytta inn i nytt hus. Fra å bo alene på en liten hybel har jeg nå flytta inn i ”Staffhouse”, eller ”Bahay ni Kuya” (Big Brother-huset) som de kaller det :) Her bor jeg sammen med Leya, som er hushjelp, og en ny ansatt som heter Mona, hun kom hit sammen med meg i går kveld. Eric, sjefen på kontoret bor også her, og så fungerer det i tillegg som gjestehus. Så til tider, som nå, er det ganske så fullt her. Og det er digg! Mye koseligere enn å bo aleine, jeg begynte i grunnen å bli litt lei av meg selv nå! Og så smaker jo ferdiglaga mat i fellesskap med andre en tanke bedre enn ensom havregraut, det er det ingen tvil om!

 Jeg har begynt å få litt mer oversikt over mitt eget program for ukene fremover, og planen for filmen jeg skal lage begynner å ta form.

 Jeg har klart det umulige: Å finne en filippiner som ikke er avhengig av ris! Og siden vi nå skal bo sammen i noen uker eller måneder, har vi så smått begynt å legge en plan for hvordan vi skal unngå den tilsynelatende uunngåelige vektøkningen som hører med til et lengre opphold her på øya. Fra nå av blir det salat a`la Mona og Siri på frokostbordet, ikke ris og kjøtt!

 Jeg har truffet Asias største, og ikke minst styggeste, kakerlakk. Han krøyp fram og røpte sin tilstedeværelse i doen akkurat i det jeg skulle til å sette meg og gjøre mitt fornødne. Det var bare så vidt jeg så ham ved siden av den minst like store tarantell-lignende edderkoppen, men nå er de begge historie. Rest in peace!

 Akkurat da jeg trodde at jeg hadde smakt fisk i alle de varianter det er mulig å tilberede det på, fikk jeg smake en av typen som er kokt i tre døgn – sånn at du kan spise den hel med både skinn og alle bein.

 Mitt hvite, eller for tiden røde, ansikt har blitt foreviget på ytterlige to-tre mobiltelefoner. For det er nemlig helt okei det skjønner dere, å gå bort til vilt fremmede folk, putte telefonen opp i ansiktet på dem og ta bilde. Hvis dere lurte?

 Jeg har blitt totalt hekta på tørka mango! Hvem tar på seg ansvaret for å finne ut om man får tak i det i Norge?? Ellers må jeg nesten begynne å hamstre….

 Sist gang jeg sjekka viste gradestokken 36,8 C i skyggen. Sommeren begynner ikke før i slutten av mars….

- Jeg har staatt opp kl 05 paa en lordags morgen. Mer eller mindre frivillig...

 Jeg har begynt å glede meg til tirsdag. Da kommer det nemlig to norske sykepleierstudenter som skal bo her sammen med meg. Anders og Karen er for tiden i Malaysia, så nå er jeg eneste nordmann her. Det blir digg å ha noen å sole seg sammen med, som ikke løper inn i skyggen eller slår opp paraplyen! ”Siri, vi må gå inn, jeg er så redd for å bli brun!!!”

Jaja, det tror jeg var det jeg hadde å informere om for denne gang. Og som alltid, takk for koselige mail og kommentarer på bloggen, dykke æ goe`

 For dere som har lurt på postadressa hit, så vil jeg selvfølgelig mer enn gjerne dele ut den, beklager sein respons!

Adr er altså:
Norwegian Mission Alliance
Barangay 1, Sarmiento St.
Buenavista, Marinduque
4904, Philippins

Spre den gjerne til familie, venner og alle dere kjenner, jeg setter meg ved postkassa og venter med en gang!

Back to reality

2010-02-16T12:50:00.000+01:00

Ja da var min tid i Manila over for denne gang. I morgen drar jeg tilbake til Marinduque, og det er kanskje like greit. Jeg frykter at min nye bestevenn Mr Starbucks kan vaere en dyr venn aa henge med saann i lengden. Saa i dag avslutta jeg med ekte kaffe, og sushi baade til lunsj og middag. Naa er jeg atter en gang klar for en kilo ris fire ganger til dagen :)

Fort gjort med kollektivtransport?

2010-02-15T16:30:00.003+01:00

Når jeg må til Filippinene for å treffe gamle venner, da skjønner jeg at verden virkelig ikke er så stor! Denne helgen dro jeg til Cavite, en provins som ligger noen mil sør for Manila, for å treffe Karoline og Elin som jeg gikk på bibelskole sammen med. De er på jorda rundt-reise, og nå var endelig turen kommet til Filippinene. Det har jeg gledet meg til De bor på gjestehuset til ”Minestries Without Borders” i Dasmarinas, Cavite, så der fikk jeg også bo sammen med dem og seks andre nordmenn.

Gjestehuset i Cavite

En av jentene paa barnehjemmet som "Ministries without borders" driver i Cavite.

Det var utrolig koselig å treffe dem igjen og høre litt om reisen deres, og det var avslappende å snakke litt norsk og ikke spise ris til alle måltider I tillegg ble vi kjent med to amerikanske jenter som også overnattet på stasjonen, utrolig festlige jenter med en god dose humor – love it!

Kvinnen(e) i vinden

På lørdag hadde Elin bursdag, og vi bestemte oss derfor for å dra til ”Mall Of Asia”, Asias største handlesenter, for å feire litt. Ryktene sier at de skyter opp fyrverkeri der hver fredag og lørdag kl 19, så vi satte oss på en Jeepney kl 17.30 og var ved godt mot. Det begynte i grunnen å bli på tide med litt mat også, så vi var godt i gang med å glede oss til en bedre middag på restaurant.

Men så skulle det nok en gang vise seg at trafikken her til lands er en smule uberegnelig. I lange perioder ble vi stående bom fast, så rykket og hoppet vi videre et stykke før vi stod bom fast igjen. Og sånn holdt vi på helt til vi trodde vi var kommet frem til stedet hvor vi skulle bytte buss, så der gikk vi av – alt for tidlig, etter råd fra en ”hyggelig” medpassasjer. Men for å gjøre en lang historie litt kortere: Vi dro fra gjestehuset kl halv seks. To busser, èn alt for dyr taxi og tre timer senere var vi endelig fremme på det berømte handlesenteret. Da var vi så sultne at vi holdt på å krepere, og gikk rett til en italiensk restaurant for å stilne sulten. Der spiste vi det som skulle vært en biff av typen ”Well done”.

Etter det blodige, men gode måltidet, var det på tide å rusle rundt litt og kikke i butikkene. Men da var vi i grunnen så mette og slitne at vi bare ble gående og subbe, så vi bestemte oss raskt for å heller dra hjem igjen! Men nå var vi lei av jeepney, buss og folk som rådet oss til å gå av flere kilometer for tidlig, så vi bestemte oss for å ta taxi. Vi fant en sjåfør som var hyggelig og grei, og som gav oss en grei pris. Vi satte oss i taxien, sa hvor vi skulle, og sovna - alle tre. Det tar på å være på tur :)

Da vi nærmet oss misjonsstasjonen i Dasmarinas var planen å ta en jeepney det siste stykket. Men siden det bare var snakk om et lite kvarter, bestemte taxisjåføren seg for at han like godt kunne kjøre oss helt hjem. Og det takket vi jo selvfølgelig ja til! Men da vi hadde kjørt et kvarter og strengt tatt burde begynt å kjenne oss igjen, da befant vi oss på et sted vi ikke akkurat dro kjensel på. Eller gjorde vi det? Veldig vanskelig å si i mørket! Så vi kjørte et lite stykke til. Og så litt til. Og litt til. Helt til vi fant ut at det var best å snu. Kanskje vi skulle tatt til høyre i det krysset for et par kilometer siden? Eller venstre??

Og sånn holdt vi på – frem og tilbake, til høyre og til venstre, og vi kjente oss fremdeles ikke igjen. En liten stund trodde jeg nesten vi var på vei tilbake til Mall of Asia, for denne turen ville jo ingen ende ta! Heldigvis for oss hadde vi funnet oss en veldig snill og tålmodig taxisjåfør, men etter en og en halv time på den veien som skulle ta femten minutter, begynte han å bli ganske lang i maska og smal i øyene. Og du kan vel si det sånn at om han ikke var ordknapp fra før, så var han det i alle fall nå!

Enden på visa var at vi kom frem til slutt, og jeg vet ikke hvem som var mest lykkelig for det – oss eller sjåføren. Men da vi kom inn på gjestehuset måtte vi i allefall rett i fryseren og hente en trelitersboks med sjokoladeis, den eneste verdige avslutningen på denne fantastiske reisen. For å oppsummere dagen, så brukte vi tre timer på å komme oss til senteret, spiste middag – og dro to timer tilbake igjen. Nå kan vi i allefall skryte av å ha vært på Asias største handlesenter :)

Sjokoladeiiiiis :)

Og nå trodde du kanskje at historien var over? Men det ville jo vært veldig kjedelig. Så nå skal du høre! Jeg skulle jo hjem igjen også. Så på søndags kveld, etter å ha tatt farvel med både gamle– og nye venner, satte jeg meg på bussen og vendte nesa mot Manila igjen. Planen var å ta bussen en time, og deretter ta LRT det siste stykket – samme rute som på vei ned.

Bussturen gikk fint! Jeg ble kjent med en kar ved navn Michael som lurte på om jeg ikke var redd for å bli kidnappet siden jeg hadde sånt et farlig yrke i dette farlige landet. Så fra nå av er jeg verken sykepleier eller noe som helst annet enn en simpel turist. Fra Sveits. Hvis noen spør.

Da jeg gikk av bussen var klokka kvart på ni, og jeg spurte jeg meg frem etter veien til LRT-stasjonen. På vei dit gikk jeg gjennom en markedsplass hvor de solgte alt fra grillede geitehoder og kokte andeegg til truser og sminke, DVDer, smykker, sko og appelsiner. Det krydde av folk og dyr over alt, og det var umulig å ikke bli en smule revet med. Så jeg kjøpte meg et par DVDer og en CD med ekte asiatisk hip-hop på veien, til den nette sum av tjue kroner.

Da jeg kom til LRT-stasjonen viste det seg at vi hadde tatt feil. Toget går ikke hele døgnet, det slutter å gå kl ni. Nå var den fem på, men vakten hadde ingen planer om å slippe oss inn – han var tydelig beinklar for å komme seg hjem, og låste gitteret med en fire-fem hengelåser for å være på den sikre siden.

LRT

OK, hva nå? Jeg var usikker på om det gikk noen buss dit hvor jeg skulle, men en natt på gata frista lite, så jeg bestemte meg for å begynne å lete etter alternative reisemåter. Og jeg hadde ikke lett lenge før jeg hørte en særs nasal stemme som ropte ”Monumento! Monumento!” Som musikk i mine ører – Monumento? Det er jo dit jeg skal!! Så jeg hoppet inn i Jeepneyen, betalte fem kroner, og halvannen time seinere var jeg fremme i Monumento – med eksosen liggende som et ekstra hudlag over hele kroppen og helt sikkert nedover i luftveiene også. Håret stod av seg selv til alle kanter, jeg var svett og fæl og sulten.

Da jeg kom frem til gjestehuset rundt klokka elleve oppdaget jeg at all maten min var borte, og det samme var dusjsåpa og sjampoen. Så da blei det smelta snickers til kvelds, og eksosen blei skrubba vekk med håndsåpe. Men jeg var kjempefornøyd! For jeg kom meg både til Cavite og tilbake igjen aleine, og kanskje det faktisk er sant at det er mulig å trene opp retningssansen? Jeg synes i allefall jeg merker en liten bedring :)

Fjelltur

2010-02-10T05:55:00.001+01:00

Det er ikke så vanlig å gå på fjelltur her til lands. Friluftsliv generelt, hvis du ser bort fra de som jobber i friluft, er ute med fiskebåten til daglig o.l., er ikke så populært. Men det er noen fjellgeiter i blant, og sjefen min på kontoret er en av dem. Han har skjønt at det å dra på tur er veldig sosialt og moro, og derfor har han etablert en gruppe som kaller seg ”Bluehearts”. Dette er en gjeng som drar land og strand rundt med jevne mellomrom og bestiger en fjelltopp eller utforsker ”sovende” vulkaner. Og denne helgen fikk jeg muligheten til å være med dem på tur til en liten landsby ca to timers kjøring utenfor Manila city.

Første etappe gikk med Jeepney ca en times tid, så kjøpte vi oss lunsj før vi fant oss en ny jeepney (se bilder fra Manila, jeepney er den busslignende bilen med masse pynt og dilldall på). Det er ikke store plassen bak i disse kjøretøyene, spesielt ikke når vi har med oss bagasje i tillegg. Så vi opererer med ”stable i høyden-prinsippet”, og de som ikke får plass der, setter deg på taket.

Så bar det av gårde på humpete veier enda en times tid før vi kom frem til landsbyen som var utgangspunktet for helgens tur. Etter å ha registrert oss med navn og nummer på ”kommunehuset”, og selvfølgelig fått oss litt søt snacks i kiosken på hjørnet, begynte vi å gå innover i skauen (eller er det jungel det heter her..?). Siden det allerede var blitt ganske varmt, tok vi det hele ganske med ro i et bedagelig tempo. Løypa gikk litt opp og ned, men å kalle det fjelltur vil kanskje være å ta litt hardt i J. Etter å ha gått i ca en halv time, da var det på tide med en liten pause igjen, og selvfølgelig snacks, denne gangen i form av søt gelè og vingummi. For uten sukker og søt drikke, duger filippineren ikke…

Etter å ha gått i litt over en time, kom vi frem til et nydelig sted. Midt inne i jungelen åpenbarte det seg en elv med krystallklart vann, omringet av palmer og en fin liten strand hvor vi slo opp teltene våre. Så var det på tide med mat. Igjen! Det er ingen tvil om at jeg kommer til å vokse ut av garderoben min i løpet av de neste månedene i alle fall J

Etter at gutta boys hadde laget de fineste retter med ris (selvfølgelig), fisk, kylling, grønnsaker og ju næim it, vi hadde tatt oss en liten svømmetur i elva og desserten var fortært, la vi oss ned på stranda og kikket på stjernehimmelen mens Eric (sjefen min) fortalte røverhistorier. En fin avslutning på en fin dag!

Neste morgen stod vi opp med sola, spiste en standart fireretters frokost, spente på oss sandalene og begynte å gå nedover elva. For det meste kunne vi gå langs elvebredden, men enkelte områder måtte vi svømme gjennom. Etter hvert kom vi til en fjellside som vi klatret opp, og et sted der oppe i fjellsiden var det et stort hull, ca èn meter i diameter. Dette hullet klatret vi ned i, og der nede i mørket åpenbarte det seg en grotte som strakte seg flere hundre meter innover i fjellet. Vi hadde med oss hodelykter og startet oppdagelsesferden, mens jeg prøvde hardt å ikke tenke på hva som ville skje dersom det kom et jordskjelv akkurat der og da.

Etter å ha beveget oss innover et stykke, kom vi til en slags kulp med kaldt vann, på tide med en svømmetur igjen! Det var en utrolig spesiell opplevelse å plaske rundt der inne i mørket mens det drypte vann fra taket og vi kunne høre vingeslagene fra en flaggermus i ny og ne.

Da vi kom tilbake til leiren var det igjen på tide med mat før vi pakket sammen sakene våre og vendte nesa hjemover. Vi avsluttet med søt snacks i den samme kiosken som dagen i forveien, deretter ventet vi et par timer før vi fant noen som ville ta på seg oppdraget å kjøre oss helt tilbake til byen igjen. Solbrent og fornøyd kan jeg konstantere at det er kjempegøy å dra på fjelltur, selv uten appelsin og kvikklunsj, og selv om fjellet ikke egentlig minner så veldig om et fjell J

Manila

2010-02-05T02:20:00.000+01:00

Hei igjen!
I dag er det femte februar, og jeg har kommet meg til Manila. Selv om jeg ikke er noen byjente, saa maa jeg inromme at det var utrolig deilig aa komme hit i gaar. Hoydepunktet var nok kaffe paa Starbucks, den kan jeg leve lenge paa ;) Ellers var det deilig aa bare gaa litt rundt paa kjopesenteret, og ikke minst i matbutikken, for et utvalg!! I morgen skal jeg paa telttur med noen fra kontoret, men i dag skal jeg bare slappe av - og ikke minst gaa til frisoren. Og drikke kaffe igjen selvfolgelig!

Det er ogsaa mye bedre nett her, saa endelig kan jeg faa lagt ut noen bilder. Det er goy at det er saa mange som folger bloggen min, jeg koser meg med aa lese mail og kommentarer! Hoerer at dere fremdeles har det kaldt der hjemme, haaper ikke dere snor inne?

Noen som skal ut i "Bankaen" sin, en fiskebaat

Tradisjonell folkedans

Gi oss i dag vaar daglige kokosnott, eller fem...

Solnedgang paa Marinduque

Dans med kokoskostymer

Solnedgang paa Marinduque

Badet mitt

Klesvask

Som dere ser, saa blir jeg godt passet paa. Saa dont worry :)

2010-02-01T07:42:00.000+01:00

01.02.10
Første februar og 30 varmegrader, tenk det :) Tipper det er litt kaldere i Norge, håper dere fremdeles har fin vinter med sol og mye snø?

I går kveld var jeg sammen med staben her til "Hot Springs", et basseng som fylles av kokende varmt vann rett fra naturlige kilder inne i fjellet. Vi badet og koste oss, grillet og satt under bambustaket og snakket til langt utover kvelden. Etterpå satt vi oss på taket og lasteplanet på Jeepen og kjørte hjemover. Jeg har alltid hatt lyst å sitte på taket, så nå kan jeg krysse av enda et punkt på lista ;)

31.01.10
I dag har jeg vært med to av kollegaene mine, Rheyn og Rakel, til en liten kommune laaaaangt oppi fjellene. Det var et nydelig sted med en fantastisk utsikt utover øya og havet utforbi. På veien måtte vi stoppe flere ganger for å åpne gridene som er satt opp for å holde inne oksene og vannbøflene. Bortsett fra alle palmene, så var det faktisk ikke så ulikt norsk natur der oppe. Det var deilig med litt frisk fjelluft :)

Men selv om stedet var riktig så idyllisk med første øyekast, skjønte jeg fort at dette er en plass "der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Vi kjørte innover på endeløse grusveier som buktet seg i alle mulige retninger, og jeg kjente jeg var glad for at vi hadde firehjulstrekk. Etter å ha kjørt ca en time på disse veiene kom vi fram til Bayanas, et koselig lite sted inne i fjellene.

Ettersom de hadde fått med seg at jeg var sykepleier, lurte de på om jeg hadde lyst ti å se helsestasjonen deres. Og det hadde jeg selvfølgelig! Og nå skule jeg virkelig ønske at internett her var såpass hurtig at jeg kunne legge ut et bilde, for bilder sier jo mer enn ord? Helsestasjonen deres består nemlig av to små rom hvor vinduene er blåst ut og taket har store huller. Undersøkelsesbenken ligner en hjemmespikra dobbeltseng uten madrass, og også denne manglet noen planker her og der.

Det jobber ingen lege på denne helsestasjonen. I følge lokalbefolkningen har det ikke vært en lege i landsbyen så lenge de kan huske. Jordmor kommer innom en gang i måneden, og ellers er det "Healthcare Workers" som driver helsestasjonen. Da jeg spør hvilken utdanning disse har, får jeg vite at de ikke har noen utdannelse - de har kun et fire dagers kurs. Dette er forøvrig et kurs som ikke inneholder førstehjelp eller lignende, de blir kun lært opp til å være en hjelpende hånd for jordmoren.

Dersom noen blir alvorlig syke eller utsettes for en ulykke, da må de fraktes til nærmeste lege tolv kilometer unna. Men transport har de kun to ganger i uka, da kommer det en bil som kjører ned- og opp igjen med noen timers mellomrom. Så syketransporten foregår på den måten at pasienten bæres i en slags hengekøye mellom to bambustenger, og som regel når de ikke frem før det er for seint.

Jeg skal prøve å få lagt ut noen bilder når jeg kommer til Manila om noen dager. Ellers skal jeg også skrive en artikkel om dette for NMA sin nettside.

30.01.10
Det er bare noen timer siden jeg skreiv det forrige innlegget til bloggen, men jeg må allerede sette meg ned og skrive et nytt. I kveld blei det arrangert velkomstparty for meg, Ole Martin, Lars og Hilde, som er de nye utsendingene til Manila, og jeg skammer meg over at jeg satt her og planla hjemreisen min i går. Tenk at det er mulig å ha hjemlengsel på et sted som dette!

Kollegaene her på kontoret hadde forvandla hagen til reine festsalen, og vi fire blei plassert på kongestoler mens de sang "Welcome to our family", kastet konfetti over oss, plasserte kroner på hodene våre og smykker rundt halsen på oss. De inviet oss i alle de Fillipinske skikkene, holdt taler og lærte oss typiske filippinske selskapsleker. Etterpå var det duket til festmåltid med flere retter enn jeg klarer å huske i hodet. Jøje meg, vi nordmenn har mye å lære når det gjelder å ta imot gjester!

Så i kveld legger jeg meg utrolig mett, og litt lysere til sinns enn i går :) God natt!

30.01.10
Hei alle sammen! I dag er det 30 januar og jeg har vært her ca to og en halv uke. Det er ikke mye nytt å fortelle egentlig, jeg har så smått begynt å komme litt i gang med jobbinga. Har skrevet et par artikler, gjort noen intervjuer ute i feltet, og laget noen videosnutter som omhandler prosjektene.

Folk her er veldig hyggelige og gjestfrie, og de gjør sitt beste for at jeg skal føle meg velkommen. Og ikke minst så har jeg blitt utrolig godt mottatt av Anders og Karen som er mine kontaktpersoner her på øya. Jeg er så glad for at jeg har dem, for noen flotte folk!!

Men tross den gode mottakelsen har jeg jammen fått meg noen aha-opplevelser disse to siste ukene. Jeg merker at det er litt tøft å komme aleine til et sted hvor både språket, kulturen og alt som omgir meg er så totalt fremmed. Jeg er plutselig ikke så tøff lenger når jeg ikke har kjente og kjære rundt meg, og jeg skulle gjerne hatt noen som kjenner meg til å "debriefe" og snakke om dagens opplevelser med.

Jeg synes også det er litt slitsomt å gå ut. Jeg er en av fire hvite her, så jeg får mye oppmerksomhet bare jeg skal på hjørnet og kjøpe egg. Og jeg opplever at det er mye verre å takle når jeg går aleine, det blir litt slitsomt i lengden.

Kveldene kan bli litt ensomme her, og i går hadde jeg en liten "meltdown" hvor hjemlengselen blei litt vel stor. Da tenkte jeg gjennom alle muligheter for hvordan jeg kunne forkorte oppholdet mitt her og komme hjem tidligere, juni virket bare så aaaaltfor langt inn i framtida.

Men så kom morgenen, og i dag fikk jeg være med Anders og Karen og en ny norsk familie på en liten rundtur på øya. De nye utsendingene skal være stasjonert i Manila, og kommer derfor ikke til å være så mye her. Men det var koselig å være sammen med dem i dag og snakke litt norsk. Og så er jo de også nye her, så det føles som vi er litt i "samme båt". De inviterte meg også til å komme å bo hos dem i Manila hvis jeg trenger litt avkobling i blandt, og det tilbudet ser jeg ikke bort fra at jeg kommer til å benytte meg av. Så humøret er litt lettere i dag, og som Lisbeth minnet med på i en SMS, så er jeg jo utrolig heldig som har fått muligheten til å reise hit. Så jeg skal nok holde ut en liten stund til :)

Jeg antar at det jeg har lært til nå, er hvor utrolig viktig det er for meg å ha venner og familie og folk jeg kjenner og er glad i, rundt meg. Jeg kommer nok til å sette ekstra stor pris på dere når jeg kommer hjem :)

Okei, dette var dagens utblåsning. Ikke så veldig oppløftende innlegg denne gangen, skal prøve å komme med en gladsak neste gang! Og bare sånn til slutt: Jeg har det bra altså, og jeg blir godt tatt vare på :)

En liten oppdatering

2010-01-25T09:07:00.001+01:00

I dag viser kalenderen 21 januar, det vil si at jeg har vært her på Filippinene èn uke. Hjemme i Norge kan en uke fly fort forbi, men en uke som denne, fylt av nye inntrykk på alle kanter – den går ikke like fort. Når jeg sitter her og skriver går vifta for full maskin for å holde temperaturen på et behagelig nivå, og det føles ganske lenge siden jeg satt hjemme på Moi foran peisen og gradestokken viste femogtjue minusgrader!

Jeg kom til Manila litt etter skjema fordi jeg mista flyet mitt i Hong Kong. Så da jeg endelig kom frem, hadde velkomstkomiteen reist hjem, og jeg satte meg i en taxi for å finne frem til mitt første overnattingssted. På den måten blei jeg fort minnet på hvordan trafikken i en asiatisk storby kan arte seg. Tut og kjør- bokstavelig talt!

For min del var nok retningssansen min (eller mangelen på en) den største utfordringen med å komme alene til en by som Manila. Derfor var jeg veldig glad da jeg fant tre norske lærerstudenter som følte ansvaret og adopterte meg med det samme. De viste meg rundt i byen, viste meg hvordan jeg kommer meg fra A til B med diverse transportmidler, tok meg med på sightseeing rundt forbi og sørget for at jeg fikk med meg noen kulturelle begivenheter de første dagene.

Så, den femte dagen bar det av gårde til Marinduque, øya som skal være mitt hjem de neste månedene. Selv om det var spennende å oppleve storbyen Manila med sine tolv millioner innbyggere, så var jeg nok hakket mer spent på å komme ut til Marinduque. Ferden gikk sørover, først med bil i fire timer, deretter tre timer på ferge, påfulgt av enda en time i bil nedover langs kysten av øya, helt til vi endte opp i ”Buenavista” (Vakker utsikt), som altså er stedet hvor jeg skal bo.

Marinduque ligger i Stillehavet, sørvest for Manila, og 230 000 filippinere har sitt hjem her. (20 000 i Buenavista). Det er en idyllisk øy med sine høye kokospalmer og banantrær, grisene og hønene som tripper rundt i de små gatene, og ikke minst den smilende befolkningen med en helt utrolig avslappet holdning til livet. På den andre siden er øya preget av stor fattigdom, og jeg trenger ikke gå langt utenfor hageporten for å konstantere at livet er vanvittig urettferdig.

Det er ingen butikker her i Buenavista, men det er mange ”Sarisari”, små kiosker på hjørnene. Her selger de grønnsaker, frukt, ris og snacks, og den flotteste av dem selger tannkrem, sjampo, såpe og lignende. Dersom jeg skulle ha behov for smør, ost eller andre slike finfine saker, da må jeg dra til byen. På den måten skiller det seg ikke så veldig fra Moisund . Jeg føler at jeg har dratt noen år tilbake i tid, og jeg må si at jeg liker det!

Min oppgave her på øya er å dokumentere det arbeidet som Misjonsalliansen gjør her. Det blir ikke vanskelig å finne stoff, for de gjør en enorm innsats for lokalsamfunnet. Disse første dagene har jeg fått være med rundt og sett på prosjektene, og nå begynner jeg så vidt å få oversikten over det enorme arbeidet som drives. Det blir spennende å følge!

Èn ting som i alle fall er helt sikkert, er at jeg ikke kommer til å sulte under mitt opphold her. På tirsdag åt vi middag i seks forskjellige hus på èn og samme dag, og uansett hvor jeg går så er det mat å få.

Håper alt står bra til med dere hjemme i Norge! Takk for alle koselige mail! Det settes stor pris på, selv om jeg ikke har hatt tid til å svare på alle. Så fort jeg får tid, og internett fungerer (som har vist seg aa vaere veeeeldig sjeldent, jeg kjenner abstinensene sniker seg innpaa :), så skal jeg nok få sendt av gårde noen velvalgte ord. Take care!

Klem fra Siri

Manila City

2010-01-16T14:46:00.000+01:00

Trygt framme

2010-01-15T02:29:00.001+01:00

Her kommer forste oppdatering fra Filippinene. Jeg har altsaa kommet trygt fram etter en laaang flytur. Det var litt forsinkelser underveis pga ''snowstorm'', eller det vi kaller ''sno i lufta'', i London. Dermed mista jeg flyet i HongKong, og kom frem litt seinere enn planlagt, og koferten min stod igjen i London. Men naa er jeg altsaa paa plass, kofferten er kommet til rette og alt er som det skal vare. Jeg har blitt godt tatt i mot!

Det viser seg aa vare litt daarlig nett paa Marinduque hvor jeg skal bo fra tirsdag av, saa det er ikke sikkert jeg faar oppdatert bloggen saa ofte. Men I will do my very best!

Amazing grace

2009-12-09T13:00:00.000+01:00

Trenger du tips til julepynting av huset? Sjekk her!

Hørt det før?

2009-12-04T22:52:00.000+01:00

Det er utrolig hvor langt man kommer med noen få akkorder! Se video her

O jul med din glede og barnlige lyst :)

2009-12-04T11:26:00.001+01:00

Navn: Aksel (Uttales Æksel)

Alder: 12 timer and still going strong

Yrke: Kombinert snø- og postmann

Sivilstand: Uvisst, men ryktet sier at han har et godt øyetil snødama oppi barnehagen her.

Beste egenskap: Evnen til å holde hodet kaldt i alle slags situasjoner

Kvinnfolk bak rattet!!

2009-11-26T14:26:00.001+01:00

Planen er klar, jeg skal altså ut å reise etter jul. Men det er dyrt å reise. Veldig dyrt! Så for å få råd til dette, har jeg de sist månedene gått inn i sparemodus. I praksis betyr det blant annet shopstop, altså ikke noen lørdagsturer til Sørlandssenteret med shoppingterapi og impulskjøp. Nå gjelder det å grave langt bak i klesskapet for å finne fram alle tidligere impulskjøp, nå skal de fram i lyset og brukes, enten jeg liker det eller ei!

Det har heller ikke blitt så mye kino og kafè i det siste, selv om filmopplevelsen ikke blir helt den samme på 15-tommeren i stua og sofaen må støvsuges for en halv kilo popcorn når rulleteksten er slutt. Men her er det penger å spare! Og i grunnen tilbringes den meste tida på jobb nå om dagen. Her må det jobbes hvis kronene skal rulle og reisekassa fylles! Og dette er jo et ganske enkelt regnestykke, så joda- reisekassa har sakte med sikkert blitt en smule feitere.

Jeg klapper meg selv på skuldra og synes i grunnen jeg har vært flink! Deretter setter jeg meg i bilen og vender nesa hjemover mot Moisund. Glad og fornøyd. Det er helg, sola skinner, veiene er bare, jeg drømmer meg bort - trøkker inn pedalen, suser forbi Onkel Politi med laseren, og VIPS! så har jeg lært hva forenkla forelegg betyr, jeg har fått en prikk i sertifikatet, reisekassa har blitt betraktelig mye slankere og jeg kjenner at jeg kunne trenge litt shoppingterapi. I år ønsker jeg meg cruisecontrol til jul...

Helt dyrisk

2009-11-18T15:36:00.000+01:00

Dersom du ikke har planer for helga, og kanskje

trenger et tips: Trykk her!

Marinduque next!

2009-11-13T13:33:00.000+01:00

Da er billetten bestilt! Den 13 januar drar jeg til Marinduque, en øy utenfor kysten av Filippinene, hvor jeg skal være et halvt år og jobbe som voluntør for "Misjonsalliansen". Jeg skal hovedsaklig jobbe med media, ta bilder, skrive artikler og lage reklamefilmer for prosjektene de har på Filippinene, og så skal jeg delta i et helseprosjekt i tillegg. Når sant skal sies, så gru-gleder jeg meg litt, og da er det spesielt den 28 timers lange flyreisen som bekymrer meg. Men den tid, den sorg! I mellomtiden får jeg bare se på disse bildene, så glemmer jeg nok fort flyturen :) Noen som blir med?

Skal vi danse?

2009-11-05T20:27:00.000+01:00

Trykk her

Noen ganger er det ålreit! Andre ganger er det ikke...

2009-10-14T23:49:00.002+02:00

Den er den dagen. Jeg merker det allerede i det øyeblikket vekkerklokka ringer. Det er noe bakerst i hukommelsen som minner meg på at det å legge seg med blaut hår aldri har vært en god idè og heller ikke kommer til å bli det. Ikke under noen omstendigheter. Men så var det det der med å skyve problemene foran seg da...

Jeg sniker meg ut av rommet og unngår såvidt å se meg selv i speilet over senga. Lusker meg ut på badet, skrur på lyset. Skrur lyset av igjen. Skrur på ett lys, det minste og svakeste. Stiller meg foran speilen, åpner ett øye. Huff... Åpner et øye til. Huff! Etterhver som øynene våkner mer og mer til liv forsvinner det behagelige tåkesynet gradvis. HUFF!!

Dette var verre enn forventa, og jeg vet at klokka alt er for mye til at jeg rekker en nøddusj. Her er det bare å finne fram rettetanga. Og hårsprayen. Og hårstrikk, hårbånd, klemmer og alt annet nødvendig verktøy som kan gjøre denne hårkrisa litt mindre kritisk.

Men tross iherdig innsats både fra Define, Wella, Sebastian og Babyliss ser det ikke ut som denne hårdagen lar seg redde. Det er bare å innse det: Dette er en klassisk luedag. Fram med lua, gjem høysåta så godt det lar seg gjøre. Ute av syne, ute av sinn, er det ikke sånn det er?

Eller var det nå jeg skulle ha blitt klok av skade og skjønt at dette nok en gang handler om å skyve problemene foran seg?

For etter at jeg har sykla fire og en halv kilometer, hatt litt dårlig tid og dermed sykla litt fortere enn formen tilsier, kavet meg inn i garderoben, på med uniformen og av med lua - da skjønner jeg at denne luegreia kun var en midlertidig løsning. Vedig midlertidig, og veldig dårlig.

Skulle du sett! Nå har jeg jammen avansert fra" lagt seg med vått hår, vrimla i søvne og våkna opp med Elvis møter Dan Børge - sveis", til den minst like flatterende "lagt seg med vått hår, vrimla i søvne, våkna opp med Elvis møter Dan Børge, klint i litt vel mye hårprodukter og retta litt for mye på litt feil sted, for deretter å tre ei lue over hodet og gjøre det hele paddeflatt på toppen - sveis"... Det er da jeg skjønner at denne dagen har overgått lue-stadiet for lengst.

Neste gang skriver jeg en post-it lapp til meg selv og henger på speilen, så sparer jeg meg selv for mye forjeves abeid. På lappen skal det stå noe sånn som: God morgen Siri! Vet ikke om du husker det, men du la deg med blaut hår i går. Igjen. Husk burka!

Kjøleskapspoesi en mandags morgen

2009-10-08T18:58:00.000+02:00

Heilt på tuppar

2009-10-05T11:35:00.001+02:00

Høsttid er innetid. Nå er det slutt på de lange, lyse kveldene, badeturene, båtturene og middagene i hagen... Nå er det tid for å pakke seg inn i ullpleddet, finne fram kakaoen og brettspillene, og oppdatere DVD-samlingen. Men ikke minst, så er høsten tid for homeparty. Interiør, sminke, gryter, vaskekluter, plastbokser.. Det er knapt grenser for hva man kan få tak i på party.

Jeg går på party med den innstillingen at jeg ikke skal la meg lure til å kjøpe masse tull som bare blir stående i skapet. Hallo, jeg er jo ikke lettlurt heller! Men så skjer det samme hver eneste gang. For det er jo på disse kveldene jeg plutselig oppdager alt det jeg virkelig ikke visste fantes, men som jeg visstnok trenger, ja som jeg faktisk ikke kan leve uten! Plutselig skjønner jeg ikke hvordan jeg har klart meg uten den ansiktskremen som får huden til å føles babymyk, den tupperwareboksen som kan settes i mikroen og trylle frem ferdigkokte poteter på fem minutter, eller den vanvittig fine lysestaken som bare skriker etter å bli tatt med hjem og sette den siste prikken over i-en i stua mi.

Og hvorfor i alle dager har jeg ikke vært medlem på et SPA før? Altså, det er jo kjempefint å gi bort gavekort på SPA-behandling? Ikke det at jeg har gjort det før, men hvorfor ikke begynne nå? Og hun som jobba der sa jo virkelig at jeg trengte en SPA-behandling med jevne mellomrom? At jeg fortjente det? At det var sjokkerende at jeg ikke hadde gjort det tidligere? Så da ville det jo være kjempedumt å ikke bli medlem og benytte meg av medlemsrabattene?? Joda, det føles faktisk helt logisk i gjerningsøyeblikket. Det var noe helt annet da jeg kom hjem og satt der med en medlemsavtale i fanget. Tolv måneders bindetid, månedlig trekk... Var nå egentlig dette så lurt da?

Men men, gjort er gjort. Jeg har ikke tid til å sitte her og ergre meg over min egen lettlurthet. Jeg må løpe avgårde så jeg rekker å hente min nye, smarte og selvfølgelig helt uunnværlige tupperware-boks før jeg skal på kveldsvakt. God partyhøst!

Høststemning

2009-09-17T13:02:00.001+02:00

Foto: Siri Moi